0
19.06 2024
FIGUR 1: Distribusjon av kunnskap i de fire kategoriene vist i prosent.

Peter Hatlen. PhD. Overlege, spesialist i indremedisin og lungemedisin. Utdanningsansvarlig overlege og leder av utdanningsutvalget innen lungemedisinved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin, St Olavs hospital – Lungemedisinsk avdeling. Prinsesse Kristinas… [Les mer]

0
19.06 2024
Figur 1A: Kroppens jern fordeles til 60 % bundet i hemoglobin, 25 % lagret i ferritin, mens 15 % er bundet i myoglobin, enzymer og transferrin.

Jern har mange viktige funksjoner knyttet til energiomsetning, mens hemoglobinsyntese alltid har 1.prioritet. Jernmangel kan være forårsaket av økt tap, utilstrekkelig inntak eller absorpsjon fra tarmen og redusert frigjøring fra… [Les mer]

0
19.06 2024
Bilde 1: (HES, 120x) Fra syk fase. Biopsi fra duodenum med uttalt ­totteatrofi, nærmest flat slimhinne. Blandet betennelsesinfiltrat i lamina propria (lymfocytter, plasmaceller, nøytrofile og eosinofile granulo­cytter) og økt antall lymfocytter i overflateepitelet. 

Enteropati med intestinal totteatrofi forårsakes oftest av cøliaki. Ikke-cøliakisk enteropati kan være en diagnostisk utfordring. Dette illustreres med to kasuistikker med medikament-indusert enteropati ved bruk av olmesartan. Elisabeth Sofie Meisfjord,… [Les mer]

0
19.06 2024
Figur 1. Fysiologi ved a) primær binyrebarksvikt, b) sekundær binyrebarksvikt, og c) steroidindusert binyrebarksvikt. Figur laget i BioRender.

Glukokortikoider har en potent antiinflammatorisk og immundempende virkning, og brukes i behandling av en rekke sykdommer. Medikamentet har mange bivirkninger, som særlig gjør seg gjeldende ved lengre tids behandling og/eller… [Les mer]

0
22.03 2024
Figur 1. Andel med HFrEF som behandles med MRA (%), nasjonale tall.

Siden europeiske retningslinjer for behandling av hjertesvikt ble publisert i 2021, viser data fra Norsk hjertesviktregister at hjertesviktpoliklinikkene raskt har implementert anbefalt medikamentell behandling for pasienter med hjertesvikt med redusert… [Les mer]

0
22.03 2024
Figur 1. Pasient med nekrotiserende fasciitt forårsaket av S. pyogenes. Typiske hudforandringer ved nekrotiserende fasciitt er raskt progredierende rubor med diffus avgrensning. Kirurgi med ­fjerning av affisert vev er nødvendig for kurasjon.

Streptococcus pyogenes forårsaker et bredt spekter av sykdomsmanifestasjoner, hvorav nekrotiserende bløtvevsinfeksjon er den mest fryktede. En sterk økning i antall alvorlige S. pyogenes-infeksjoner har blitt rapportert fra hele Europa siste året,… [Les mer]

0
22.03 2024
Figur 1. Seks steg til samval. Samvalgssenteret, UNN.

Samval har i fleire år vore det rådande idealet for kliniske avgjersler, og er også eit læringsmål for legar i spesialisering. Likevel kan det vere vanskeleg å få til i… [Les mer]

0
22.03 2024

Demens er den sterkeste risikofaktoren for å utvikle delirium ved akutt sykdom eller skade. Da symptomer på delirium og demens er delvis overlappende, kan delirium være krevende å diagnostisere ved… [Les mer]

0
22.03 2024
Figur 1. Kreftcellens resistens mot medikamentell behandling og dermed progresjon av kreftsykdom. Tradisjonelt har man regnet at behandlingsresistens kan oppstå på grunn av ulike mekanismer i kreft­celler. Disse mekanismene inkluderer (1) suboptimalt cellulært opptak av medikamentet; (2) økt eliminasjon blant annet ved ulike utpumpingsmekanismer; (3) ­mutasjon av medikamentets molekylære angreps­punkt i cellen og dermed redusert følsomhet for medikamentet; (4) endret nivå av et terapeutisk målmolekyl eller signalmolekyl ­påvirker dets biologiske betydning og dermed effekten av medikamentell whemming; (5) økt kapasitet for reparasjon av medikament­utløst DNA-skade; eller (6) økt overlevelses­evne for cellene ved at man i utgangspunktet har en overvekt av proapoptotiske mekanismer (rosa farge) i kreft­cellen. Blant de vanlige mekanismene/markørene for økt resistens ved AML er mekanisme 6. Man kan da i utgangspunktet ha ­genetiske avvik (i) enten i selve intracellulære signalprotein (ii) eller i molekyl som endrer genavlesning og dermed gir økt nivå av visse antiapoptotiske (rosa) i forhold til antiapoptotiske (­fiolett) proteiner. I begge tilfellene blir sluttresultatet en generelt økt overlevelsesevne for AML cellen når den blir utsatt for skade eller stress i form av leukemibehandling (figur tilpasset fra Medikamenter mot kreft Cytostatikaboken, 9. utgave 2023).

Molekylært målrettet kreftbehandling benyttes i økende grad  og denne praksisen kan nødvendiggjøre fornyet gjennomgang av prognostiske faktorer. Denne artikkelen omtaler noen erfaringer ved akutt myelogen leukemi Øystein Bruserud, MD PhD,… [Les mer]

« Forrige Innlegg

Norsk Indremedisinsk Forening
Ansvarlige redaktører:
Ole Kristian H. Furulund, Stephen Hewitt
Opphavsrett: ©Norsk Indremedisinsk Forening
Følg NYI på: Facebook
Webmaster og design: www.drd.no