0
18.10 2019
Figur 1. Figuren viser insidens av ny diabetes etter nyretransplantasjon (ref. 7).

Trond Geir Jenssen, overlege/ professor II, Avdeling for organtransplantasjon, OUS Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. I følge Global Observatory on Donation and Transplantation (GODT), www.transplant-observatory.org, gjennomgår 135.000-140.000 pasienter organtransplantasjon hvert… [Les mer]

0
18.10 2019
Figur 1: Fibromuskulær dysplasi (til venstre) kan i prinsippet affisere alle blodkar, men nyrearterier og halskar er predileksjonssteder. ­Aterosklerotisk nyrearteriestenose (til høyre) er ledd i generell aterosklerotisk sykdom og sitter ofte proksimalt i nyrearterien, til og med osteal.

Knut Asbjørn Rise Langlo, stipendiat ved NTNU, overlege ved St. Olavs hospital, medisinsk klinikk, nyremedisinsk avdeling og medisin- og lunge overvåkning Knut Ivar Aasarød, professor i nyremedisin, NTNU, overlege St… [Les mer]

0
16.10 2019
Figur 1. Prevalensen av nyre­erstattende behandling i Norge har firedoblet seg i perioden 1990-2018. Ved utgangen av 2018 mottok totalt 6054 pasienter nyreerstattende behandling, 70 % av dem hadde et fungerende nyretransplantat.

Kristian Heldal, overlege Phd, Kjersti Lønning, sykepleier PhD, Karsten Midtvedt, overlege PhD; alle Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Seksjon for Nyremedisin, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Kontaktperson: Kristian Heldal, e-post: hkri@ous-hf.no; kri-held@online.no Pasienter med… [Les mer]

0
16.10 2019
Figur 2. Kaplan-Meier analyse av graftoverlevelse etter første nyretransplantasjon hos norske resipienter av nyre fra avdød giver i ulike tidsperioder fra 1983 til 2018. Totalt 3.888 pasienter i perioden. Sensureringsdato 23.09.2019.

Anna Varberg Reisæter, seksjonsoverlege PhD; Anders Åsberg, Professor ved Farmasøytisk institutt, UiO; Karsten Midtvedt, overlege PhD; alle Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Seksjon for Nyremedisin, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Kontaktperson: Karsten Midtvedt, e-post:… [Les mer]

0
14.10 2019
Bilde 1. Til venstre: Person med mild kognitiv svikt. MR viser begynnende forandringer i mediale temporallapper og kortikal atrofi. Til høyre: Ny MR 7 år senere hos samme person. Nå klinisk Alzheimers demens. Betydelig atrofi av mediale temporallapper (inkludert hippocampus), global kortikal atrofi og utvidet ventrikkelsystem. (Bilder: Odd Petter Eldevik, Aleris røntgen)

Anne-Brita Knapskog, geriater og overlege ved Hukommelsesklinikken, geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Leder av demensforskningsgruppen ved Oslo universitetssykehus Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens, og insidensen er økende grunnet… [Les mer]

0
14.10 2019
Dyp neseprøve på UTM-medium. Med dagens organisering kan analysesvaret komme etter dager, mens med pasientnær hurtigdiagnostikk kan det være klart på 30 minutter. Foto: Aleksander Rygh Holten

Aleksander Rygh Holten, Overlege, Akuttmedisinsk avdeling, OUS Ullevål og Universitetet i Oslo. Anders B. Martinsen, Overlege, Akuttmedisinsk avdeling og Akuttmottaket, OUS Ullevål. Andreas Lind, Enhetsleder, Overlege, Avdeling for Mikrobiologi, OUS…. [Les mer]

0
14.10 2019
Figur 2. Skjema for første melding av en pasient til Det norske lepraregisteret.

Lorentz M Irgens, professor em. dr.med., Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Dimensjonering, kvalitetssikring og evaluering av kliniske tjenester må baseres på omfattende data innhentet fra et… [Les mer]

0
01.07 2019
Figur 2. Produksjon av kortisol fra binyrebarken stimuleres vanligvis av CRH fra hypothalamus, og ACTH fra hypofysen. Ved tilstrekkelig kortisol tilstede undertrykkes denne stimuleringen. Når man inntar dexametason vil kroppen oppleve å ha tilstrekkelig kortisol, og produksjonen av CRH og ACTH undertrykkes. Et adenom i binyren med autonom kortisol­sekresjon er imidlertid uavhengig av denne overordnede kontrollen, og hemmes ikke av dexametason. Figur av Bjørn G. Nedrebø, modifisert og gjengitt med tillatelse.

Grete Åstrøm Ueland, overlege dr. med, Endokrinologisk avdeling, Haukeland universitetssykehus. Autonom kortisolsekresjon skyldes overproduksjon av kortisol fra binyrer med tumor eller hyperplasi. Tilstanden foreligger hos 5 – 30% av pasienter… [Les mer]

0
01.07 2019
Medikamentell behandling og livsstilsråd etter hjerteinfarkt

Erik Øie, seksjonsoverlege dr med, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Medikamentell behandling og revaskularisering har sammen med bedret livsstil bedret prognosen etter hjerteinfarkt de siste tiårene. Artikkelen gjennomgår gjeldende retningslinjer for… [Les mer]

« Forrige Innlegg

Norsk Indremedisinsk Forening
Ansvarlige redaktører:
Ole Kristian H. Furulund, Stephen Hewitt
Opphavsrett: ©Norsk Indremedisinsk Forening
Følg NYI på: Facebook
Webmaster og design: www.drd.no