Kaare Harald Bønaa, Faglig leder, Norsk hjerteinfarktregister, overlege, Klinikk for hjertemedisin, St. Olavs Hospital, professor NTNU og UiT
Norske sykehus er pålagt å melde alle pasienter med akutt hjerteinfarkt til Norsk hjerteinfarktregister. Hjerteinfarktregisteret er et medisinsk kvalitetsregister som inngår i det norske hjerte- og karregisteret (HKR). Hovedformålet er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med akutt hjerteinfarkt. Opplysningene kan også brukes til forebyggende arbeid, overvåkning av nye tilfeller, og forskning.
Forskriftene for registeret er fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i Helseregisterloven og Helsepersonelloven, og trådte i kraft fra 1. januar 2012. Hjerteinfarkt-registeret er et personidentifiserbart helseregister uten krav om samtykke fra den registrerte.
Folkehelseinstituttet er databehandleransvarlig for registeret, og Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs Hospital HF er databehandler. Registeret har et nasjonalt sekretariat ved Seksjon for medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital. Innregistrering til registeret skjer elektronisk over Norsk Helsenett.
Årsrapporten for 2015 ble offentliggjort i november 2016, og er tilgjengelig på www.hjerteinfarktregisteret.no. Der finner man resultater fra alle de 53 norske sykehusene som behandlet pasienter med akutt hjerteinfarkt.
I 2015 mottok Norsk hjerteinfarktregister melding om i alt 21 822 opphold ved norske sykehus for akutt hjerteinfarkt. Ved hjelp av fødselsnummer, dato for innleggelse er disse oppholdene sammenstilt til 13 397 unike hjerteinfarkt hos 12 621 personer. Noen personer hadde to eller flere hjerteinfarkt.
Dagens organisering av utredning og behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt innebærer at mange pasienter må flyttes mellom flere sykehus i sykdomsforløpet. Nesten 40 % av det totale antall sykehusopphold var etter overflytting fra et annet sykehus. Sykehus som tilbyr invasiv utredning og revaskulariserende behandling med perkutan utblokking av koronararterie (PCI) eller åpen koronarkirurgi (CABG), karakteriseres ved at en stor andel av pasientene er overflyttet fra andre sykehus.
Det totale antall sykehusopphold, hjerteinfarkt og pasienter meldt til registeret har vært stabilt for perioden 2013 til 2015. Dekningsgradsanalyser utført mot Norsk Pasientregister tyder på at omtrent 90 % av alle pasienter som ble utskrevet fra norske sykehus med diagnosen akutt hjerteinfarkt, ble meldt til registeret.
Kvinner utgjorde 36 % av pasientene. Median alder var 79 år for kvinner og 69 år for menn. I alt 33 % av pasientene var 80 år eller eldre. Figur 1 viser pasientenes kjønns- og aldersfordeling. Hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG (NSTEMI) utgjorde 71 % av alle hjerteinfarkt. Omtrent 30 % av pasientene hadde hatt hjerteinfarkt tidligere. Ved innleggelse oppga i alt 27 % at de røykte daglig, mens 21 % hadde diabetes, og 48 % var under behandling for hypertensjon.
Figur 1: Kjønns og aldersfordeling for 12 612 pasienter innlagt ved norske sykehus for akutt hjerteinfarkt i 2015. Norsk hjerteinfarktregister.
Et hovedinntrykk er at de fleste pasienter innlagt ved norske sykehus får god behandling i henhold til internasjonale retningslinjer. Det er imidlertid variasjoner mellom norske sykehus når det gjelder behandlingen. Spesielt er det kontraster når det gjelder hvor stor andel av pasientene som tilbys invasiv utredning med koronar angiografi, og som får behandling for å åpne tette kransarterier innen anbefalt tid.
Internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med NSTEMI som hovedregel bør utredes med invasiv koronar angiografi under sykehusoppholdet, og de fleste innen 72 timer etter innleggelse. Dette er basert på randomiserte studier som har vist at invasiv utredning gir prognostisk gevinst.
Klinisk ustabile pasienter med residiverende smerter, dynamiske EKG forandringer, alvorlige arytmier, eccokardiografiske funn forenlig med nyoppstått iskemi, akutt alvorlig svikt eller kardiogent sjokk bør utredes snarest mulig.
Årsrapporten viser imidlertid at kun 58 % av pasienter under 80 år med NSTEMI ble undersøkt med koronar angiografi innen 72 timer etter inn-leggelse. Andelen varierte fra mindre enn 30 % av pasientene ved enkelte sykehus til mer enn 80 % ved andre. Flere sykehus henviser færre enn 60 % av sine NSTEMI pasienter til angiografi i behandlingsforløpet. Forsinket utredning skyldes også ventetid ved de sykehus som utfører angiografi.
Et av de viktigste funnene i årsrapporten for 2015 er at bare 38 % av pasienter som har hjerteinfarkt der en kransarterie er helt tett (hjerteinfarkt med ST-segment elevasjon i EKG – STEMI) fikk reperfusjonsbehandling med medikamenter (trombolyse) eller mekanisk utblokking (PCI) for å åpne arterien innen anbefalt tid. I henhold til Europeiske retningslinjer bør trombolyse gis innen 30 minutter eller PCI innen 90 minutter etter at diagnosen er stillet.
Det er store kontraster mellom regionale helseforetak og mellom de enkelte sykehusene når det gjelder andel pasienter med STEMI som blir revaskularisert innen anbefalt tid. I Helse Sør-Øst ble 46 % av pasient-ene behandlet innen anbefalt tid mot 35 %, 27 % og 20 % av pasienter bosatt i henholdsvis Helse Midt, Helse Vest, og Helse Nord. Dataene tyder på at langt flere pasienter burde gis prehospital trombolyse enn hva tilfellet er i dag. Sannsynligvis underestimeres ofte transporttid til sykehus med PCI tilbud, som kan forklare hvorfor man i mange tilfeller velger ikke å gi prehospital trombolyse.
Medikamentell sekundærprofylaktisk behandling var jevnt over bra, men årsrapporten identifiserer enkeltsykehus som har et forbedringspotensial. På landsbasis ble 86 % av pasientene utskrevet med to platehemmende medikament, mens 91 % av pasient-ene fikk lipidsenkende medikament.
Med dagens moderne behandling, har pasienter med akutt hjerteinfarkt god prognose. Tretti dagers overlevelse var 95 % for pasienter yngre enn 80 år og 79 % for de over 80 år. Det var ingen vesentlige regionale forskjeller i overlevelse.
For å måle behandlingskvalitet, er det valgt ni indikatorvariabler for god pasientbehandling. Figur 2, side 31, viser andel av pasienter innlagt med akutt hjerteinfarkt som fikk god behandling, slik dette er definert i indikatorvariabelen. I årsrapporten presenteres også resultatene for disse indikatorene for de enkelte sykehus og helseforetak.
Figur 2: Indikatorer for behandlingskvalitet. Figuren viser andel pasienter som ble behandlet i henhold til nasjonale kvalitetskriterier. Grønn, gul, og rød sirkel angir henholdsvis meget god, god og mindre god måloppnåelse på nasjonalt nivå.
Flere studier tyder på at data i Norsk hjerteinfarktregister er av god kvalitet. I internasjonal målestokk er registeret unikt siden det fanger opp nesten alle hjerteinfarkt i populasjonen. Registeret kan slik brukes til kvalitets-forbedrende arbeid, overvåking av forekomst, og forskning.
