Faktorer assosiert med forlenget sykehusinnleggelse ved akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom

Ying Wang, overlege, PhD, Lungemedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Knut Stavem, overlege, professor, Lungemedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Akutt forverring av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som krever sykehusinnleggelse, er en alvorlig hendelse som kan ha mange negative effekter. Det innebærer økt risiko for død, reinnleggelse og redusert livskvalitet (1-6). Liggetiden ved sykehusinnleggelser for forverring av KOLS er ofte lang, noe som indikerer at denne pasientgruppen er sårbar og trenger mer helsehjelp enn mange andre pasientgrupper (7).

Innledning

Det foreligger få etablerte prediktorer for forlenget liggetid eller standard liggetid ved akutt forverring av KOLS. Faktorer som demografiske data, kliniske variabler, komorbiditet, medikamenter og ukedag for innleggelse er assosiert med lange sykehusopphold, men det er lite samsvar mellom studier (8-13).

Hensikten med denne studien var å identifisere faktorer som var assosiert med forlenget sykehusinnleggelse hos pasienter innlagt på sykehus for akutt forverring av KOLS. Siden det ikke foreligger noen etablert definisjon for hva som er lang liggetid, definerte vi liggetid over 75 persentilen i utvalget som forlenget liggetid.

Materiale og metode

Vi identifiserte 599 aktuelle pasienter som ble innlagt for akutt forverring av KOLS på daværende Aker universitetssykehus i Oslo i perioden mars 2006—desember 2008.

Kun den første innleggelsen for hver pasient i perioden ble inkludert. Inklusjons-kriterier var:

1) KOLS som hoveddiagnose (J43 eller J44) basert på ICD-10;

2) Respirasjonssvikt (J96) eller pneumoni (J12-J18) som hoveddiagnose pluss KOLS (J43 eller J44) som bidiagnose.

Vi gikk gjennom den elektroniske pasientjournalen og ekstraherte en rekke data fra innkomstjournalen (Tabell 1) og blodprøver og blodgassverdier på innleggelses-tidspunktet. Fra journalen registrerte vi også FEV1 nærmest mulig opptil eller etter innleggelsen, antall liggedøgn for sykehusoppholdet og ukedag for innleggelsen. I analysen delte vi ukedager i to kategorier, torsdag–lørdag og søndag–onsdag. Dette fordi vi vurderte at pasientene innlagt torsdag–lørdag kunne bli utskrevet like før eller etter påfølgende helg, slik at sykehusoppholdet lett kunne bli for forlenget gjennom helgen. Basert på tidligere studier valgte vi 14 variabler fra vårt datasett til statistiske analyser. Manglende verdier for FEV1, S-albuminnivå og PaCO2 ble imputert ved hjelp av multippel lineær regresjonsanalyse.

Totalt ble 590 pasienter inkludert i den endelige analysen.

Tabell 1. Beskrivende statistikk for pasienter innlagt for akutt KOLS forverring som er inkludert
i analysen (n=590), gjennomsnitt ± SD eller antall (%).
*Minst en KOLS-relatert innleggelse i løpet av de siste 12 måneder før den aktuelle innleggelsen.

Resultater

Gjennomsnittsalder (SD) var 73,2 (10,8) år. 54 % var kvinner. Gjennomsnittlig liggetid for sykehusoppholdet var 8,3 (9,7) dager, og median liggetid (interkvartilbredde) var 6 (3,5 -11) dager.

I bivariat analyse var flere variabler assosiert med liggetid >11 dager. I multivariabel analyse var kun innleggelser torsdag–lørdag, høy PaCO2, lav S-albumin, og komobiditeter som hjertesvikt, diabetes mellitus eller gjennomgått slag assosiert med liggetid >11 dager (Tabell 2).

Tabell 2. Resultatet av multivariabel logistisk regresjonsanalyse av liggetid >11 dager versus ≤11 dager ved innleggelser for akutt forverring av KOLS (n=590)  * Minst en KOLS-relatert innleggelse i løpet av de siste 12 måneder før den aktuelle  innleggelsen CI: konfidensintervall

Tabell 2. Resultatet av multivariabel logistisk regresjonsanalyse av liggetid >11 dager versus ≤11 dager ved innleggelser for akutt forverring av KOLS (n=590)
* Minst en KOLS-relatert innleggelse i løpet av de siste 12 måneder før den aktuelle innleggelsen CI: konfidensintervall

Diskusjon

Sammenhengen mellom ukedag for innleggelsen og liggetid ved innleggelse for akutt forverring av KOLS er lite studert. Vår forklaring på dette er at det ”naturlige” utskrivingstidspunktet for mange pasienter innlagt torsdag–lørdag vil være like før eller i løpet av påfølgende helg, siden median liggetid i denne studien var 6 dager. Manglende kontinuitet av personale og redusert bemanning i helgene kan forsinke utskriving fra sykehuset og derved bidra til lenger liggetid (16, 22). Det kan også skyldes redusert kapasitet i primærhelsetjenesten eller manglende støtte fra pårørende i helgene.

Sammenhengen mellom komorbiditet og forlenget liggetid, er i mindre grad studert enn sammenhengen mellom komorbiditet og mortalitet ved KOLS. Tidligere studier har fokusert på en enkelt komorbiditets innvirkning på liggetid, mens i vår studie studerte vi sammenhengen med en rekke komorbiditer som er vanlige ved KOLS. Både hjertesvikt og diabetes mellitus er vanlig forekommende ved KOLS, og behandling av akutt forverring av KOLS med beta-agonist og systemiske steroider kan forverre både hjertesvikt og diabetes mellitus, som igjen kan bidra til et lengre sykehusopphold.

PaCO2 gjenspeiler sammen med andre blodgassverdier alvorlighetsgraden av respirasjonssvikt. Det er rimelig at høyere PaCO2, som indikerer alvorligere respirasjonssvikt, er forbundet med lengre liggetid. I vår studie ga hver kPa økning av PaCO2 i blodgass ved ankomst akuttmottaket økt odds på 1,26 for liggetid >11 dager ved sykehusoppholdet.

S-albuminnivå er en surrogat-markør for ernæringsstatus, og lav S-albumin er assosiert med høyere langtidsmortalitet hos pasienter med KOLS. S-albumin er også et akuttfaseprotein som stiger ved aktive prosesser, slik at lav albumin kan indikere forverring av klinisk status eller økt persisterende inflammasjon ved alvorlig forverring av KOLS.

Konklusjon

I studien var innleggelse torsdag – lørdag, høy PaCO2, lavt S-albuminnivå og komorbiditeter som hjertesvikt, diabetes mellitus og gjennom­gått slag assosiert med liggetid >11 dager ved sykehusopphold for akutt forverring av KOLS. Funnene kan hjelpe klinikker å identifisere pasi­enter med økt risiko for forlenget liggetid i et tidlig stadium av sykehusoppholdet og derved gi mulighet for å tilby bedre helsehjelp. Årsaken til forlenget liggetid er trolig multidimensjonal, og fremtidige studier bør fokusere på både pasientrelaterte og ikke-pasientrelaterte faktorer.

Innlegget er tidligere publisert i Best Practice – Lunge nr 1 2017 og trykkes med tillatelse.

Referanser 

1. Almagro P, Barreiro B, Ochoa de Echaguen A, et al. Risk factors for hospital readmission in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Respiration. 2006;73(3):311–317. [PubMed]

2. Connors AF, Dawson NV, Thomas C, et al. Outcomes following acute exacerbation of severe chronic obstructive lung disease. The SUPPORT investigators (Study to Understand Prognoses and Preferences for Outcomes and Risks of Treatments) Am J Respir Crit Care Med. 1996;154(4 Pt 1):959–967. [PubMed]

3. Donaldson GC, Seemungal TA, Bhowmik A, Wedzicha JA. Relationship between exacerbation frequency and lung function decline in chronic obstructive pulmonary disease. Thorax. 2002;57(10):847–852. [PMC free article] [PubMed]

4. Garcia-Aymerich J, Farrero E, Félez MA, Izquierdo J, Marrades RM, Antó JM, Estudi del Factors de Risc d’Agudització de la MPOC investigators Risk factors of readmission to hospital for a COPD exacerbation: a prospective study. Thorax. 2003;58(2):100–105. [PMC free article] [PubMed]

5. Seemungal TA, Donaldson GC, Paul EA, Bestall JC, Jeffries DJ, Wedzicha JA. Effect of exacerbation on quality of life in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Am J Respir Crit Care Med. 1998;157(5 Pt 1):1418–1422. [PubMed]

6. Soler-Cataluña JJ, Martínez-García MA, Sánchez LS, Tordera MP, Sánchez PR. Severe exacerbations and BODE index: two independent risk factors for death in male COPD patients. Respir Med. 2009;103(5):692–699. [PubMed]

7. Roche N, Rabbat A, Zureik M, Huchon G. Chronic obstructive pulmonary disease exacerbations in emergency departments: predictors of outcome. Curr Opin Pulm Med. 2010;16(2):112–117. [PubMed]

8. Díaz-Peromingo JA, Grandes-Ibáńez J, Fandińo-Orgeira JM, Barcala-Villamarín P, Garrido-Sanjuán JA. Predicting factors contributing to length of stay in hospitalized chronic obstructive pulmonary disease (COPD) patients: the role of the emergency room. Acta Medica (Hradec Kralove) 2004;47(1):29–32. [PubMed]

9. Nowiński A, Kamiński D, Korzybski D, Stokłosa A, Górecka D. The impact of comorbidities on the length of hospital treatment in patients with chronic obstructive pulmonary disease. Pneumonol Alergol Pol. 2011;79(6):388–396. Polish. [PubMed]

10. Roberts CM, Lowe D, Bucknall CE, Ryland I, Kelly Y, Pearson MG. Clinical audit indicators of outcome following admission to hospital with acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease. Thorax. 2002;57(2):137–141. [PMC free article] [PubMed]

11. Agboado G, Peters J, Donkin L. Factors influencing the length of hospital stay among patients resident in Blackpool admitted with COPD: a cross-sectional study. BMJ Open. 2012;2(5):e000869. [PMC free article] [PubMed]

12. de la Iglesia F, Valiño P, Pita S, et al. Factors predicting a hospital stay of over 3 days in patients with acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease. J Intern Med. 2002;251(6):500–507. [PubMed]

13. Parappil A, Depczynski B, Collett P, Marks GB. Effect of comorbid diabetes on length of stay and risk of death in patients admitted with acute exacerbations of COPD. Respirology. 2010;15(6):918–922. [PubMed]

Norsk Indremedisinsk Forening
Ansvarlige redaktører:
Ole Kristian H. Furulund, Stephen Hewitt
Opphavsrett: ©Norsk Indremedisinsk Forening
Følg NYI på: Facebook
Webmaster og design: www.drd.no