Endoskopiskolen for gastroenterologiske prosedyrer

Birgitte Seip1,2, Ole Darre-Næss3,4, Kjetil Garborg4, Knut Eyvind Hofseth4, Gert Huppertz-Hauss5, Anita Jørgensen2, Stine Langbråten2, Tanja Owen6, Marius Vinje3
1
Sykehuset i Vestfold 2Kreftregisteret 3Vestre Viken Bærum, 4OUS Rikshospitalet, 5Sykehuset Telemark 6Sykehuset i Østfold Kontakt: bseip@online.no

Endoskopiskolen ble etablert i Helse Sør-Øst, og har fra 2018 fått i oppdrag å utvikle og implementere pedagogisk kompetanse innen endoskopiopplæring for hele landet. Skolens målsetting baserer seg på følgende prinsipper: «Kvalitet i undersøkelsene, kvalitet i opplæringen og effektiv opplæring i en travel klinisk hverdag»

Lære bort koloskopi

I gastroenterologiens verden handler mye om å bli god i praktiske prosedyrer. Ofte sammenlikner vi det med andre komplekse oppgaver som å knytte skolisser. Vi er ekspert på å knytte våre egne sko, men har du forsøkt å lære det bort? Vi har lært ved å se på andre, prøve og feile og etter 6 år i barnehagen har de fleste byttet ut borrelåsen med skolisser i 1.klasse. Det har tatt mange år å bli ekspert. Koloskopi er en kompleks prosedyre, som tradisjonelt er blitt lært bort på samme måte og det har tatt mange år å bli ekspert.

Rammeverk for koloskopiundervisning.

Da tarmscreening skulle innføres i England i 2006 fant de at kvaliteten på undersøkelsene var for dårlig og kapasiteten var for lav [1]. De utviklet Global Rating Scale [2]; et system for å kvalitetssikre alle ledd fra innkalling av pasient, selve under­søkelsen, og oppfølgningen etterpå i screeningprogrammet og i sykehus. I tillegg til at rammene for selve undersøkelsen ble definert, ble det også gjort en grundig jobb for å lage et undervisningsopplegg for effektiv og kvalitetssikret opplæringen av nye koloskopører[3].

Koloskopikvaliteten i Norge

Gastronet er det nasjonale kvalitetsregisteret for koloskopier[4]. Det har vært en utfordring å få komplette registreringer, men vi vet fra studier på slike registre at det er de enkleste undersøkelsene som blir registrert. Kvalitetsmålene er blant annet andel komplette undersøkelser ≥ 90 %, polyppdeteksjonsrate ≥ 25 % og andel sterke smerter ≤ 15 % [5]. Som vist i figur 1 (a – c) er det en del skopører som ikke oppnår disse kvalitetsmålene. Dette kan ha mange årsaker, som for kort tid til hver undersøkelse, mange forstyrrelser på endoskopirommet, dårlig tømningskvalitet og sist men ikke minst for dårlig skopiteknikk. Med systematisk opplæring vet vi at man kan oppnå bedre resultater [6].

Figur 1a: Komplette undersøkelser er en ­forutsetning for å fange opp forstadier til kreft. Det er krav om at cøkumintubasjonsraten skal være over 90 % for at en skopør skal kunne starte opp med tarmkreftscreening. Fire at skopørene som ble registrert med mer enn 100 koloskopier i 2016 hadde for lav andel ­komplette undersøkelser til å kunne starte opp med tarmkreftscreening Figur: Birgitte Seip

Figur 1b: Tarmkreftscreening handler om å identifisere forstadier til kreft (polypper). Det er derfor krav om en polypp deteksjonsrate på over 25 % i en populasjon med symptomatiske pasienter før man kan starte med screening koloskopier. I tallene fra Gastronet i 2016 var det ca. halvparten som nådde dette målet og kunne kvalifisert seg som screeningskopører Figur: Birgitte Seip

Figur 1c: Smertefulle skopier kan hindre at pasienter som bør til kontroll ikke kommer tilbake til anbefalt oppfølgning. Det var overraskende mange skopører som hadde for høy andel smertefulle undersøkelser i 2016 ­registreringene. Vi vet at flere faktorer kan ­påvirke hvorfor pasienter opplever under­søkelsene som smertefulle, alt fra mottak, stemning i rommet, til undersøkelsesteknikk og ­opplæringen du har fått påvirker dette, noe som Endoskopiskolen føler et spesielt ansvar for å forbedre. Figur: Birgitte Seip

Tarmscreening med positive bivirkninger

Tarmscreening er en stor investering både fra befolkningen som deltar og for helsevesenet både når det gjelder utstyr og personell. For at investeringen skal lede til bedre helse og mindre tykktarmskreft må kvaliteten være god i alle ledd. Endoskopiskolen har i oppdrag å kvalitetssikre screening, men har ambisjoner som går utover dette. De tre kursene som endoskopiskolen tilbyr har derfor tre målsettinger; å forbedre tekniske ferdigheter i koloskopi, tilby pedagogisk kompetanse i koloskopiundervisning med lederforankring for å sikre gode rammer for undervisningen. Vist i figur 2. For mer praktisk informasjon om kursene, se nettsiden vår endoskopiskolen.no, som vil bli lansert i løpet av våren.

Figur 2: Endoskopiskolens 3 mål­settinger og kurs som er utviklet for å oppfylle disse. Vi jobber også med å finne gode måter å evaluere kursene på. Figur: Birgitte Seip

Relevant for alle fag som bygger på mester-svenn overføring av kunnskap

De som skal lære å knytte skolisser er vanligvis små barn. Endoskopiopplæring baserer seg på pedagogiske prinsipper for opplæring av voksne. Voksne bærer med seg kunnskap, erfaring og evner til logisk tenkning, som man kan bygge på og bruke for å effektivisere opplæringen av nye kollegaer.  Det vil kreve investeringer i kompetanse og utstyr, lederforankring, endringsvilje, engasjement og samarbeid både innad i eget fagmiljø og på tvers.  Ønsker du et samarbeid med oss, har du erfaringer du vil dele eller har andre innspill til Endoskopiskolen, så er det bare å ta kontakt.

Endoskopiskolens første fase. Bilde fra koloskopiinstruktørkurs på Riks­hospitalet. På bildet fra venstre: Tanja Owen, Don MacIntosh, Ole Darre-Næss, Kjetil Garborg, Anita Jørgensen, Vemund Paulsen, Thomas de Lange, Lene Larssen, Birgitte Seip, John Anderson, Roland Valori. Foto: Thomas de Lange


Referanser

  1. Ball JE, Osbourne J, Jowett S, Pellen M, Welfare MR: Quality improvement programme to achieve acceptable colonoscopy completion rates: prospective before and after study. BMJ (Clinical research ed) 2004, 329(7467):665-667.
  2. MacIntosh D, Dube C, Hollingworth R, Veldhuyzen van Zanten S, Daniels S, Ghattas G: The endoscopy Global Rating Scale-Canada: development and implementation of a quality improvement tool. Canadian journal of gastroenterology = Journal canadien de gastroenterologie 2013, 27(2):74-82.
  3. Valori RM, Johnston DJ: Leadership and team building in gastrointestinal endoscopy. Best practice & research Clinical gastroenterology 2016, 30(3):497-509.
  4. Moritz V, Bretthauer M, Holme O, Wang Fagerland M, Loberg M, Glomsaker T, de Lange T, Seip B, Sandvei P, Hoff G: Time trends in quality indicators of colonoscopy. United European gastroenterology journal 2016, 4(1):110-120.
  5. Kaminski MF, Thomas-Gibson S, Bugajski M, Bretthauer M, Rees CJ, Dekker E, Hoff G, Jover R, Suchanek S, Ferlitsch M et al: Performance measures for lower gastrointestinal endoscopy: a European Society of Gastrointestinal Endoscopy (ESGE) quality improvement initiative. United European gastroenterology journal 2017, 5(3):309-334.
  6. Kaminski MF, Anderson J, Valori R, Kraszewska E, Rupinski M, Pachlewski J, Wronska E, Bretthauer M, Thomas-Gibson S, Kuipers EJ et al: Leadership training to improve adenoma detection rate in screening colonoscopy: a randomised trial. Gut 2016, 65(4):616-624.
Norsk Indremedisinsk Forening
Ansvarlige redaktører:
Ole Kristian H. Furulund, Stephen Hewitt
Opphavsrett: ©Norsk Indremedisinsk Forening
Følg NYI på: Facebook
Webmaster og design: www.drd.no