For pasientar med endestadium nyresvikt vil ein vellukka nyretransplantasjon gi betre sjanse for langtidsoverleving enn å fortsette i dialyse. Etter transplantasjon har studiar vist at helserelatert livskvalitet er god, men den har vore lite undersøkt hos eldre pasientar (>65 år) med nyresvikt. I denne artikkelen vil vi gjennomgå eksisterande dokumentasjon vedkomande livskvalitet hos eldre nyretransplanterte og dialysepasientar.
Forsking innan nyretransplantasjon har tradisjonelt inkludert pasientoverleving, graftoverleving, andel rejeksjonar, estimert og målt GFR og, i nokre få publikasjonar, helsepersonell si vurdering av pasientvelvære (1-5). Sjølv om pasienten sitt perspektiv på eigen helsesituasjon i større grad har vore inkludert i studiar dei seinare år (6) er området framleis utilstrekkelig utforska, og informasjon manglar spesielt på eldre pasientar med nyresvikt som er aktuelle for nyretransplantasjon (7). Pasientperspektivet er viktig då det kan avdekke informasjon som ikkje er inkludert i tradisjonell forsking, korleis pasientane erfarer sjukdom og helse under og etter behandling. Dette er eit viktig perspektiv på konsekvensane av sjukdom og effekt av behandling (8). Eit kvart operativt inngrep er risikabelt og risikoen aukar hos pasientar med høg alder og kjend komorbiditet. Etter ein nyretransplantasjon er pasienten avhengig av livslang Immunosuppressiv behandling. Mange pasientar opplever biverknader av medikamenta som innverkar på helserelatert livskvalitet. Andelen eldre som trenger nyreerstattande behandling og som er funne eigna for transplantasjon er aukande. Eldre personar har naturlig nok redusert gjenverande livslengde og det er då spesielt viktig å kartlegge optimal behandling. Med andre ord vil transplantasjon hos eldre pasientar og gje auka helserelatert livskvalitet?
Sjølv om forsking på livkvalitet innan transplantasjonsmedisin er begrensa har livskvalitet “alltid” vore eit tema. I ein artikkel publisert så langt tilbake som i 1966, nytta JR Elkinton nyretransplantasjon som eit eksempel i diskusjonen om medisin og livskvalitet (9). Han poengterte kva ein helsearbeidar burde ynskje for sin kronisk sjuke pasient: “not just absence of death, but life with the vibrant quality that we associate with the vigor of youth” (9).
Livskvalitetsgruppa til verdens helseorganisasjon (WHOQOL) har definert livskvalitet som: “individuals’ perceptions of their position in life in the context of the culture and value system in which they live and in relation to their goals, expectations, standards and concerns” (10). Denne definisjonen poengterer at livskvalitet er subjektivt og inkluderer både positive og negative fasettar i livet. Vidare er den multidimensjonal, kompleks, påverka av personen si fysiske helse, psykiske status, nivå av sjølstende, sosialt nettverk og forholdet til omliggjande miljø (10).
Helserelatert livskvalitet vart introdusert for å fokusere direkte på kva konsekvens sjukdom og behandling har på livskvaliteten til pasienten (11). Hos nyresviktpasientar kan det vera vanskelig å skilje mellom helserelatert og ikkje helserelatert livskvalitet då endestadium nyresvikt som ein kronisk sjukdom påverkar mange områder av livet (12).
Når ein evaluerer helserelatert livskvalitet må ein som eit minimum dekke fysisk, psykologisk (inkludert emosjonell og kognitiv) og sosial funksjon. For å kunne hevde og vise statistisk og klinisk signifikant endring i helserelatert livskvalitet, må instrumentet måle korleis pasienten i den aktuelle studien erfarer symptom og funksjon etter behandling. Endringane må vera av tilstrekkelig storleik for å bli anerkjent som viktige. Eit helserelatert livskvalitetsintstrument er ein bestemt type instrument for måling av pasientrapporterte utkomme (8).
Pasientrapporterte utkommemåling («Patient Reported Outcome» – PROM) er definert som måling av eit kvart aspekt av helsestatusen til ein pasient som vert rapportert direkte frå pasienten (dvs. utan at lege eller andre tolkar pasienten sin respons) (8). Evaluering av behandling, plagsame biverknader og forventa effekt på symptom er interessante områder som er spesielt viktig ved kronisk og alvorlig sjukdom. Den enkelte si oppfatning av livskvalitet endrar seg etter som tida går (13) og gjennom ulike fasar av kronisk nyresvikt og det er blitt vist at den betrar seg etter nyretransplantasjon (14). Hos eldre pasientar kan betra helserelatert livskvalitet til og med vera viktigare enn forlenga leveutsikter (15).
Nyresviktpasienten med sin kroniske sjukdom startar i dialyse og mange håpar å få tilbod om nyretransplantasjon. Prosessen kan gå over lang tid, og de som står på venteliste for transplantasjon venter ofte i fleire år. Dette gir godt høve til å undersøkje pasientrapporterte utkomme som symptom, funksjon, helse og livskvalitet longitudinelt.
Nokre studiar har undersøkt helserelatert livskvalitet hos vaksne pasientar med endestadium nyresvikt. I ein nylig publisert studie har Wyld og medarbeidarar fylgd australske nyresviktpasientar prospektivt gjennom 12 år med livskvalitetsspørjeskjemaet SF 36. Pasientar frå den australske diabetes cohorten, 25 år og eldre (gj.snittsalder 64 år) med kronisk nyresvikt i ulike stadier vart inkludert. Resultatet, justert for alder og kjønn viser at fysisk helse er signifikant redusert i høve til den generelle befolkninga og at den blir ytterligare redusert ved sjukdomsprogresjon. Mental helse er derimot på nivå med den generelle befolkninga og held seg stabil (16). Dette bekreftar funn i tidligare studiar, Pagels og medarbeidarar viser og at iverksetjing av dialyse påverkar helserelatert livskvalitet negativt, spesielt vert sosial funksjon redusert (17). Dette er i samsvar med funn i vår studie (Question 65) der pasientar 65 år og eldre rapporterte redusert helserelatert livskvalitet det fyrste året på venteliste (figur 1). Tid i dialyse var ein viktig faktor for den reduserte helserelaterte livskvaliteten (18). Studiar som samanliknar helserelatert livskvalitet mellom ulike nyreerstattande behandlingsmodalitetar (hemodialyse, peritonealdialyse og transplantasjon) viser at pasientar som er nyretransplantert har betre helserelatert livskvalitet enn pasientar i dialyse (11, 19). Vidare, når ein evaluerer helserelatert livskvalitet i same kohort før og etter nyretransplantasjon, vert helserelatert livskvalitet forbetra etter transplantasjonen uavhengig av nyreerstattande behandling før transplantasjon (20). Felles for alle desse studiane er at få eldre pasientar er inkludert, gjennomsnittsalder er 45-55 år sjølv om alderen på nyresviktpopulasjonen som nemnt er aukande (21). I Noreg har von der Lippe og kollegaer fylgd pasientar frå dialyse til transplantasjon og viser forbetring i helserelatert livskvalitet etter transplantasjon i ein yngre populasjon (22).
Nokre få studiar har sett retrospektivt på livskvalitet hos nyreresipientar ≥ 65 år samanlikna med yngre resipientar, og fann at nyretransplantasjon gav god gevinst i helserelatert livskvalitet tilsvarande som for yngre resipientar (23, 24). I ein relativt ny oversiktsartikkel, skildrar Pinter og kollegaer perspektivet til eldre nyretransplanterte (14). Studien inkluderer data frå 21 kvalitative studiar, i 10 av studiane er det spesifisert kor mange inkluderte som er over 60 år (totalt n=116). Forfattarane konkluderer med at eldre nyretransplanterte pasientar opplever at nyretransplantasjonen bremser eller til og med reverserer prosessen av aldring og forverring av helse som dei opplevde i dialyse. I ein stor pågåande prospektiv studie av norske transplantasjonskandidatar (n=289) eldre enn 65 år evaluerer vi helserelatert livskvalitet frå dei blir godkjent for nyre transplantasjon fram til 5 år etter transplantasjon. I løpet av fyrste året på venteliste for transplantasjon vert livskvaliteten redusert, tid i dialyse er ein viktig faktor (18). Figur 2 viser at allereie eit år etter transplantasjonen er livkvalitet på nivå med den generelle norske befolkninga med tilsvarande alder (25). Om denne auka livskvaliteten held seg også ved 3 og 5 år veit vi førebels ikkje.
Nyretransplantasjon gir som hovudregel pasientane betre livskvalitet samanlikna med det dei hadde mens dei var i dialysebehandling. Fleire studiar er nødvendig for å klargjere kva for variablar som kan påverke livskvaliteten etter transplantasjon i gunstig eller ugunstig retning.
Referanser
