De fleste som får covid-19 blir friske igjen etter kort tid, men noen har vedvarende plager flere måneder etter den akutte infeksjonen [1]. Utmattelse og opplevelse av tungpust er det som ofte henger igjen og påvirker hverdagslivet til de som er rammet. Med mål om å øke funksjonsnivået, er rehabilitering anbefalt for pasienter med vedvarende plager etter covid- 19-infeksjon [2]. Et samarbeidprosjekt mellom Helse Bergen og Helse i Hardanger tilbyr konsentrert rehabilitering med ett års oppfølging.
Kiri Lovise Njøten, stipendiat, Høgskulen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon, Helse i Hardanger
Bente Frisk, ph.d., førsteamanuensis, spesialist i hjerte- og lungefysioterapi, Høgskulen på Vestlandet, Institutt for helse og funksjon, Helse i Hardanger
Marte Jürgensen, ph.d., overlege, spesialist i psykiatri, Helse Bergen, Divisjon psykisk helsevern, Helse i Hardanger
Gerd Kvale, ph.d., professor, psykologspesialist, Helse Bergen, Divisjon psykisk helsevern
Mens Norge har klart seg svært godt gjennom covid-19 pandemien med tanke på antall dødsfall, har vi nå betydelige utfordringer knyttet til pasienter som opplever vedvarende plager etter infeksjonen [3]. Senfølger etter covid-19-infeksjon rammer ikke kun de som har vært innlagt på sykehus i den akutte fasen, men også pasienter som har hatt et mildt sykdomsforløp [3-5]. Årsakene til at noen utvikler vedvarende symptomer er det fremdeles usikkerhet om [6]. Symptomer som har vart >12 uker defineres som langvarige [1]. Forekomsten av senfølger har vist seg å være vanskelig å beregne, men i en nylig publisert oversiktsstudie med 33 inkluderte enkeltstudier, antydes det at i underkant av 50 % av de som har gjennomgått covid-19 infeksjon vil ha langvarige plager [7].
Senfølgene som rapporteres er blant annet tungpust, fatigue, redusert fysisk kapasitet, problemer med hukommelse og konsentrasjon og endret smak/lukt i et slikt omfang at det går ut over daglig funksjon [5]. Rehabilitering etter covid-19 er anbefalt for personer med langvarig plager [2]. Det er et stort behov for nyskapende og effektive behandlinger, både for å hjelpe den enkelte og for å redusere samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til langvarig sykdom [8].
Da covid-19 rammet, hadde Helse i Hardanger (HiH) i samarbeid med Helse Bergen bygget opp et konsentrert, tverrfaglig gruppeformat for rehabilitering av pasienter med ulike sammensatte plager gjennom Prosjekt utvikling av smartere helseløsninger (PUSH) [9]. Vi hadde derfor tilgjengelig et tverrfaglig team med relevant og høy faglig kompetanse som raskt kunne etablere rehabilitering for pasienter med vedvarende plager etter covid-19 fra mars 2021. Vi vil her presentere vårt innhold i den konsentrerte rehabiliteringen og foreløpige erfaringer.
Pasienter som henvises til HiH vil gjennom en avklaringssamtale forberedes på hva som forventes av egeninnsats og innhold i rehabiliteringen [10], og det gjennomføres deretter fysisk kartlegging med lungefunksjonsmålinger (forsert spirometri, gassdiffusjonstest, kroppspletysmografi og maksimal voluntær ventilasjon), ergospirometri på tredemølle, trappetest [11] og 30 sekunders reise-sette seg-test [11]). Pasientene beskriver sitt funksjonsnivå og sine helseplager ved å svare på en rekke standardiserte spørreskjema, blant annet hvordan sykdommen virker inn på hverdagen (Brief Illness Perception Questionnaire (BIPQ)) [12] og hvor omfattende utmattelsen er (Chalder Fatigue Questionnaire (CFQ) [13] (Tabell 1). Pasienter som etter henvisningen har fått et normalisert funksjonsnivå gis ikke et tilbud.
Den konsentrerte grupperehabiliteringen gjennomføres over tre påfølgende dager med inntil ti pasienter i hver gruppe, og består av en kombinasjon av undervisning, individuelle samtaler og fysisk aktivitet og trening. Innholdet i undervisningen og hvilke faggrupper som er involvert tilpasses hver gruppe og individuelt. Forståelse og aksept for helseutfordringene kombinert med teknikker som har som mål å øke fleksibilitet og aktivitet er viktige. Særlig legges det vekt på å gjenkjenne og få hjelp til å bryte med mønstre som kan være med på å opprettholde plagene. Siste dag lager pasienten selv, med hjelp fra terapeutene, en plan for de kommende ukene med tanke på hvordan de nye erfaringene og teknikkene skal integreres i hverdagen.
I de påfølgende tre ukene etter at den konsentrerte rehabiliteringen er avsluttet, svarer deltakerne på daglige spørsmål via en app og etter 10 dager har behandler telefonkonsultasjon med hver enkelt med fokus på hvordan det går å bruke prinsippene fra behandlingen i egen hverdag. Videre har deltakerne mulighet til å ta kontakt i 12 måneder etter behandling, og effekter av rehabiliteringen evalueres med spørreskjema (7 dager, 3, 6 og 12 måneder etter rehabilitering) og de samme fysiske testene som ved inklusjon etter 3 og 12 måneder (Tabell 1).
Den enkelte pasient har som oftest sammensatte utfordringer som krever tverrfaglig innsats [14]. Faggruppene i teamet er lege, fysioterapeut, psykolog, sykepleier, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog. Mens majoriteten av andre rehabiliteringstilbud behandler sekvensielt og fragmentert over lengre tid, har vi etablert et tverrfaglig team hvor alle har deltatt i felles opplæring for å levere konsentrert rehabilitering på en koordinert og skreddersydd måte der de ulike fagfolkenes kompetanse integreres. Samtlige terapeuter i teamet er innsatt i den enkelte pasients plager og jobber aktivt med hver gruppe for å legge til rette for treffsikre intervensjoner. På denne måten møter pasientene fagfolkene samtidig, og får en reell helhetlig behandling.
Til nå har nærmere 80 deltakere mellom 19 og 66 år gjennomført behandlingen. Det har vært en overvekt av kvinner og de fleste har hatt et mildt til moderat akuttforløp uten sykehusinnleggelse omkring 10 måneder før de kom til rehabilitering ved HiH. De hadde før covid-19 fungert godt i arbeids- og studieliv, men etter sykdommen ikke klart å komme tilbake til tidligere funksjons- og aktivitetsnivå.
Pasientene hadde, uavhengig av alvorlighetsgrad i den akutte sykdomsfasen eller variant av SARSCoV- 2, sammensatte og heterogene symptomer, noe som understreket behovet for tverrfaglighet og skreddersøm i behandlingen. En stor andel av deltakerne rapporterte om forventet økt tungpust etter covid-19. Likevel var lungefunksjonsmålingene og resultater fra ergospirometri innenfor normalområdet. I tillegg til en opplevelse av tungpust, var fatigue og kognitive problemer som konsentrasjonsvansker og «hjernetåke» mest fremtredende. Videre rapporterte pasientene om et stort spekter av symptomer som hodepine, kvalme, svimmelhet, smerter og endret smak og lukt. Flere fortalte også at de var blitt mer følelseslabile, og at det var svært utfordrende å leve med plager som de opplevde som uforklarlige og til dels uavklarte. Usikkerheten rundt tilstanden og varighet ga grobunn for mye bekymring og engstelse. Flere rapporterte frustrasjon over å ikke ha blitt tatt på alvor av helsevesenet tidligere og den lange ventetiden for å få behandling.
Etter behandling rapporterte pasientene høyere funksjonsnivå, større fleksibilitet i måten å håndtere plagene, og mindre fatigue. Deltakerne forbedret oksygenopptaket målt med ergospirometri, tid på trappetest og antall repetisjoner på reise-sette seg-test signifikant. De foreløpige resultatene fra de som er fulgt opp over lengre tid viser at denne endringen ikke bare har vedvart, men fortsetter å bedres. Deltakerne selv ga entydige tilbakemeldinger på at dette var nyttig og til vesentlig hjelp med tanke på å håndtere symptomene. Det vil bli publisert resultater fortløpende når 50 deltakere har gjennomført henholdsvis 3 og 12 måneders evalueringer.
Etter at behandlingstilbudet ble kjent har vi opplevd en stor økning i antall henviste pasienter, og vi ser et stort behov for oppskalering og utbygging av tilsvarende tilbud.
1. COVID-19 rapid guideline: managing the longterm effects of COVID-19: National Institute for Health and Care Excellence (NICE), Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN) and Royal College of General Practitioners (RCGP) 2022. Available from: https://www.nice.org.uk/guidance/ng188/resources/covid19-rapid-guideline-managing-the-longterm-effects-of-covid19-pdf-51035515742.
2. Helsedirektoratet. Senfølger og rehabilitering etter covid-19 2021. Available from: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/Senf%C3%B8lger-og-rehabilitering-etter-covid-19.
3. Folkehelseinstituttet. Senfølger etter covid-19 2021. Available from: https://www.fhi.no/nettpub/folkehelserapporten-temautgave-2021/del-1-9/senfolger-etter-covid-19/.
4. Blomberg B, Mohn KG, Brokstad KA, Zhou F, Linchausen DW, Hansen BA, et al. Long COVID in a prospective cohort of home-isolated patients. Nat Med 2021;27(9):1607-1613.
5. Michelen M, Manoharan L, Elkheir N, Cheng V, Dagens A, Hastie C, et al. Characterising long COVID: a living systematic review. BMJ Glob Health 2021;6(9).
6. Crook H, Raza S, Nowell J, Young M, Edison P. Long covid—mechanisms, risk factors, and management. BMJ 2021;374.
7. Fernández-de-Las-Peñas C, Palacios-Ceña D, Gómez-Mayordomo V, Florencio LL, Cuadrado ML, Plaza-Manzano G, et al. Prevalence of post-COVID-19 symptoms in hospitalized and non-hospitalized COVID-19 survivors: A systematic review and meta-analysis. European journal of internal medicine 2021;92:55-70.
8. Wise J. Long covid: WHO calls on countries to offer patients more rehabilitation. British Medical Journal Publishing Group; 2021.
9. Kvale G, Frisk B, Jürgensen M, Børtveit T, Ødegaard-Olsen ØT, Wilhelmsen-Langeland A, et al. Evaluation of a novel concentrated interdisciplinary group rehabilitation for patients with chronic illnesses: Protocol for a non-randomized clinical intervention study. JMIR Research Protocols 2021.
10. . Available from: https://www.youtube.com/watch?v=IFiaKosnfdY.
11. Tveter AT, Dagfinrud H, Moseng T, Holm I. Measuring health-related physical fitness in physiotherapy practice: reliability, validity, and feasibility of clinical field tests and a patient-reported measure. J Orthop Sports Phys Ther 2014;44(3):206-216.
12. Broadbent E, Petrie KJ, Main J, Weinman J. The brief illness perception questionnaire. J Psychosom Res 2006;60(6):631-637.
13. Morriss RK, Wearden AJ, Mullis R. Exploring the validity of the Chalder Fatigue scale in chronic fatigue syndrome. J Psychosom Res 1998;45(5):411-417.
14. Singh SJ, Barradell AC, Greening NJ, Bolton C, Jenkins G, Preston L, et al. British Thoracic Society survey of rehabilitation to support recovery of the post-COVID-19 population. BMJ Open 2020;10(12):e040213.
