En rekke studier tyder på at 10-80 % av alle pasienter med corona virus disease 2019 (covid-19) kan ha vedvarende symptomer måneder etter den opprinnelige infeksjonen («long covid») (1, 2). Flere definisjoner av post-covid-19 brukes. Post-akutt covid-19-syndrom som en enhet omfatter to undergrupper:
1. «Long covid»: vedvarende symptomer (tilstede eller ikke ved infeksjonsstart) etter 4 ukers infeksjon, med et permanent, tilbakefallene/remitterende eller progressivt bedringsforløp.
2. Følgetilstander: irreversibel vevsskade etter 12 uker som kan utløse ulike grader av permanent dysfunksjon og tilhørende symptomatologi.
I denne artikkel beskrives de langsiktige effektene på hjertet i hvile og på hjerte- og lungefunksjonen under belastning. I forbindelse med pandemien ble det startet en norsk multisenterstudie, PROLUN, som omfatter 6 sykehus hvor alle pasienter som vært innlagt med covid-19 fra februar til juni 2020, ble spurt om deltakelse 3 og 12 måneder etter utskrivelsen (3). Jeg var prosjektleder for hjerte-substudien hvor pasientene ble undersøkt med ekkokardiografi, 24-timers EKG og kardiopulmonal belastningstest (cardiopulonary exercise test (CPET))(4, 5). Tolv måneders data er ikke publisert ennå, og resultatene er derfor ikke inkludert her.
Charlotte Björk Ingul, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Nord universitet og St. Olavs hospital (Fagavdeling Norsk hjertesviktregister)
Covid-19-pandemien er forårsaket av det nye koronaviruset SARS-CoV-2 (6). Det finnes flere varianter av SARS-CoV-2, og viruset er i stadig endring. Delta-varianten og tidligere varianter rammer i hovedsak nedre luftveier, mens omikron-varianten rammer øvre luftveier.
SARS-CoV-2 binder seg til angiotensin-konverterende enzym 2 (ACE2) gjennom det reseptorbindende domenet til spikeproteinet. ACE2-reseptorer finnes på celleoverflater og er utbredte i hjertet, nyrene og lungene. ACE2 er en nøkkelregulator av renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS). SARS-CoV-2 nedregulerer ACE2 og fører til en ubalanse i ACE/ACE2-forholdet og en dysregulering av RAAS som til slutt fører til covid-19-progresjon (7). Pasienter med komorbiditeter med kronisk endoteldysfunksjon, som hypertensjon, diabetes mellitus og kardiovaskulær sykdom, er spesielt utsatte (7). SARS-CoV-2 kan forverre disse tilstandene på grunn av endotelitt, apoptose og infiltrasjon av lymfocytter og mononukleære celler (8).
I lungene er det både virusavhengige mekanismer (inkludert invasjon av alveolære epitel- og endotelceller av SARS-CoV-2) og virusuavhengige mekanismer (immunologisk skade, inkludert perivaskulær inflammasjon) som bidrar til nedbrytningen av endotel-epitelbarrieren (9). I alveolene skjer en invasjon av monocytter og nøytrofile granulocytter i tillegg til ekstravasering av et proteinrikt eksudat. Etter den akutte infeksjonen kan det utvikles lungefibrose. Cytokiner som interleukin-6 (IL-6) og transformerende vekstfaktor beta (TGF-β), er sentrale i febroseutviklingen (10).
De kardiovaskulære mekanismene som bidrar til post-akutt covid-19, inkluderer direkte viral invasjon, nedregulering av ACE2, inflammasjon og den immunologiske responsen som påvirker myokard, perikard og ledningssystemet. Covid-19 kan også føre til arytmier på grunn av en økt katekolaminerg tilstand på grunn av cytokiner som IL-6, IL-1 og tumornekrosefaktor (TNF), som kan forlenge ventrikulære aksjonspotesialer ved modulering av ionekanaler i kardiomyocyttene (11). Autonom dysfunksjon etter virussykdom med adrenerg stimulering kan resultere i posturalt ortostatisk takykardisyndrom (POTS) og uhensiktsmessig sinustakykardi (12).
Ett år etter mild til alvorlig covid-19 fant man i en tysk studie at bare 23 % av pasientene var helt symptomfrie, og de hyppigste symptomene var redusert fysisk kapasitet (56 %), tretthet/slapphet (53 %), dyspné (38 %), konsentrasjonsproblemer (40 %), problemer med å finne ord (32 %) og søvnproblemer (26 %) (13). Dette var imidlertid uvaksinerte pasienter som hadde en såpass kraftig infeksjon at de var undersøkt på et universitetssykehus, enten innlagt eller poliklinisk, dvs. at disse tallene ikke er representativ for alle med covid-19. 28 % hadde alvorlig eller kritisk sykdom, og kun 15 % hadde mild sykdom. Studieresultatene var basert på svar fra spørreskjemaer om symptomer og er ikke bevis på at symptomene skyldes covid-19.
Det ble nylig publisert en studie med data fra et tilfeldig samfunnsbasert utvalg av 600 000 individer i England med selvrapporterte symptomer 3 måneder etter covid-19 (13b). Siden mange av symptomene er vanlige og ikke spesifikke for covid-19, ble estimatene sammenlignet med det som ble funnet i den generelle befolkningen fra personer som testet negativt i en annen studie. I clusteranalyser fant man at de vanligste symptomene var tretthet, dyspné og brystsmerter.
Lungen er det organet som primært er affisert ved alvorlig covid-19, og følgelig er luftveissymptomer og redusert fysisk kapasitet utbredt etter alvorlig covid-19. De hyppigste lungesymptomene etter en covid-19 er dyspné (33 %), hoste (22 %) og brystsmerter (30 %) (13). Redusert distanse ved 6 minutters gangtest (6 MWT) ble funnet hos én fjerdedel av pasientene etter 6 måneder (14).
Omtrent 50 % av 349 pasienter som gjennomgikk høyoppløselig CT thorax (HRCT) 6 måneder etter sykehusinnleggelse pga. covid-19, hadde mattglassfortetninger og redusert diffusjonskapasitet i en kinesisk studie (14). I PROLUN fant man 3 måneder etter utskrivelse for covid-19 at en fjerdedel av deltakerne hadde CT-endringer med mattglassfortetninger og redusert diffusjonskapasitet (15).
I en metaanalyse og oversiktsartikkel som inkluderte 48 000 pasienter med mild til alvorlig covid-19 fant man dyspné hos 24 %, redusert diffusjonskapasitet hos 10 % og lungefibrose hos 5 % av pasientene (1). Det er dog store variasjoner i litteraturen vedrørende lungefibrose. Alvorlighetsgraden av covid-19-pneumoni virker ha betydning for risiko for vedvarende diffusjonssvikt og lungefibrose.
Selv om risikoen for lungeemboli øker ved covid-19, er den langsiktige risikoen for kronisk lungeembolisme og påfølgende pulmonal hypertensjon ukjent på dette tidspunktet.
Palpitasjoner er vanlig blant pasienter som kan ha senkomplikasjoner etter covid-19 (10-60 %). De kan skyldes sinustakykardier eller supraventrikulære eller ventrikulære arytmier. Disse symptomene må vurderes nøye ettersom de er en hyppig årsak til forespørsler om medisinsk hjelp (16).
Brystsmerter er et annet symptom som er vanlig etter covid-19 (12-44 %) og kan gå sakte over (17). Etter et år hadde 7 % brystsmerter i en stor kinesisk studie (18). Brystsmerter etter covid-19 kan ha ikke-kardiale årsaker som myalgi, pleuritt og lungemboli. Kardiale årsaker kan være sekvele etter perikarditt, myokarditt, hjerteinfarkt (type 1 og 2) og takotsubo-syndrom. Imidlertid er det rapportert at det ikke var påvisbare vedvarende kardiovaskulære abnormiteter målt med magnetresonanstomografi (MR) 6 måneder etter mild infeksjon med SARS-CoV-2 sammenlignet med matchede kontrollpersoner (19).
Dyspné ved belastning er en av de vanligste symptomene etter covid-19. I PROLUN hadde 50 % av pasientene dyspné 3 måneder etter utskrivelse fra sykehus (4). En stor spansk multisenterstudie fant dyspné ved aktivitet hos 55% av tidligere innlagte pasienter sju måneder etter utskrivning fra sykehus (3). En norsk studie fant dyspné hos 16 % 1,5-6 måneder etter symptomdebut hos ikke-innlagte personer (20).
Det er en dårlig sammenheng mellom dyspné og lungefunksjon i hvile etter covid-19. Dyspné kan ha respiratorisk, sirkulatorisk og perifer årsak, i tillegg til at en rekke ikke-fysiologiske faktorer kan bidra, inkludert emosjonelle, miljømessige, kulturelle og sosiale faktorer (21). CPET er gullstandard for å finne årsak til dyspné. Flere CPET-studier, inklusive vår, har vist at den vanligste årsaken til dyspné etter covid-19 er dekondisjonering (5).
Når overdreven ortostatisk takykardi og symptomer på ortostatisk intoleranse har vart i minst tre måneder etter infeksjon med covid-19, har man post-covid-19 posturalt takykardisyndrom (POTS). En rekke kasusrapporter har nylig beskrevet pasienter som utviklet POTS etter SARS-CoV-2-infeksjon. Foreløpig er lite kjent vedrørende patofysiologien og det naturlige forløpet til post-covid-19 POTS (22). Fordi den autonome dysfunksjonen er et så stort problem etter covid-19 har flere land opprettet dysautonomi-poliklinikker, en poliklinisk henvisningsklinikk for pasienter med vedvarende nevrologiske og kardiovaskulære plager etter covid-19.
I PROLUN sammenlignet vi ekkokardiografi av 204 pasienter 3 måneder etter sykehusinnleggelse pga. covid-19 med 204 matchede kontroller fra HUNT-4 (4). Vi fant lett høyre ventrikkeldysfunksjon og i tillegg lett diastolisk dysfunksjon hos halvparten av pasientene som hadde hatt covid-19 (4). Den lette høyre ventrikkeldysfunksjonen er sannsynligvis assosiert med lungepatologi. Venstre ventrikkeldysfunksjon er mindre vanlig etter covid-19.
Halvparten av pasientene hadde vedvarende dyspné, og nesten to tredjedeler hadde fatigue tre måneder etter sykehusinnleggelse pga. covid-19. Disse symptomene var dog ikke assosiert med ekkokardiografiske målinger av hjertefunksjonen. Det var svake bevis i vår studie for at pasienter med intensivbehandling hadde redusert høyre ventrikkel-strain enn dem uten intensivbehandling.
En annen studie med pasienter med alvorlig covid-19 behandlet på intensivavdeling viste høyere forekomst av lungevaskulære defekter, noe som førte til pulmonal hypertensjon og påfølgende høyre ventrikkeldysfunksjon (23). I den akutte og subakutte settingen kan måling av NT-proBNP være mer følsom for økt høyre ventrikkelstrekk sekundært til lungepatologi enn troponinutslipp. Dette kan delvis forklare den nærmere assosiasjonen som er observert mellom NT-proBNP og høyre ventrikkel-strain enn mellom troponin og høyre ventrikkel-strain. Økt afterload og forhøyet pulmonalt arterielt trykk kan påvirke vurderingen av høyre ventrikkelfunksjon. Høyre ventrikkeldysfunksjon hos pasienter med covid-19 kan derfor reflektere nedsatt lungefunksjon og ikke myokardfunksjon. Vi fant ikke noen sammenheng mellom redusert venstre ventrikkel global longitudinell strain (GLS) og sykdomsgrad (behandling ved intensivavdeling) eller forhøyet høysensitiv troponin etter 3 måneder.
En prospektiv multisenterstudie viste også en høy grad av diastolisk dysfunksjon (55 %) tre måneder etter covid-19 (24).
Tangen et al. fant redusert hjertefunksjon ved ekkokardiografi hos et mindretall av 92 covid-19-pasienter tre måneder etter sykehusinnleggelse (25). Venstre ventrikkel GLS var redusert hos 15 % av pasientene, men de hadde normal høyre ventrikkel-strain. Pasienter med komorbiditeter var inkludert.
Et år etter sykehusinnleggelse pga. covid-19 viste en annen studie av pasienter uten kjente hjerte- og karsykdommer eller lungesykdommer vedvarende dyspné hos en tredjedel som var assosiert med subklinisk myokarddysfunksjon (26). Av totalt 66 pasienter rapporterte 35 % dyspné. Venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon var ikke signifikant forskjellige hos pasienter med eller uten dyspné. Pasienter med dyspné hadde lavere venstre ventrikkel-GLS, global contructive work (GCW) og global work index (GWI) sammenlignet med asymptomatiske pasienter. GCW og GWI var omvendt og uavhengig assosiert med dyspné. GCW og GWI var de eneste ekkokardiografiske parameterne som var uavhengig assosiert med symptomer, noe som artikkelforfatterne konkluderer med skyltes reduksjon i myokardytelse og subklinisk hjertedysfunksjon. Myocardial work (MW) er en ny klinisk metode som er mindre load-avhengig, for kvantifisering av regional og global venstre ventrikkelfunksjon basert på strain og arterielle blodtrykkskurver (27). Begrensingene med studien er at ekkokardiografi under sykehusinnleggelse kun ble utført i utvalgte tilfeller på grunn av logistiske begrensninger ved begynnelsen av pandemien. I tillegg er dette en singlesenter-studie.
I en annen singlesenter-studie fra Wuhan i Kina fant man at covid-19-overlevende, inkludert dem med signifikant forhøyet troponin I ved innleggelse og dem med alvorlige og kritiske sykdom, ikke hadde tydelige ekkokardiografiske tegn på redusert hjertefunksjon ett år etter diagnosen (28).
I en norsk studie blant 58 uselekterte pasienter innlagt på sykehus pga. covid-19 fant Myhre et al. at hjertepatologi på MR var tilstede hos 12 (21 %) av pasientene etter 6 måneder (29). MR-funn korrelerte ikke med alvorlighetsgraden av sykdommen. Man fant ingen sammenheng mellom markører for sykdommens alvorlighetsgrad under indekssykehusinnleggelsen og patologi på MR etter 6 måneder. Blant pasienter med moderat til alvorlig covid-19 fant Myhre og kolleger en betydelig lavere forekomst av patologi på MR enn i en tysk studie av Puntmann et al. (30). De rapporterte patologiske funn 10 uker etter den akutte infeksjonen hos 78 av de 100 pasientene som hadde overveiende mild til moderat covid-19. Samme studie identifiserte fokal arrdannelse hos 32 % og perikardfortykkelse hos 22 %. De rapporterte også forhøyede T1- og T2-verdier, sensitive mål for myokardfibrose og ødem, sammenlignet med friske og risiko-matchede kontroller. Denne studie har dog vært mye omdiskutert i forhold til deres MR-diagnostikk. En kinesisk studie vurderte retrospektivt 26 pasienter som ble henvist til MR for hjertesymptomer etter sykehusinnleggelse pga. covid-19, og fant patologiske MR-funn hos 58 % av pasientene, hvor myokardødem var det dominerende funnet (31). I en studie med uselekterte pasienter 2-3 måneder etter covid-19 ble det funnet hjertepatologi hos 26 % på MR, og disse funnene korrelerte med alvorlighetsgraden av akutt sykdom (32).
I en mindre studie fra Wuhan i Kina blant 27 restituerte pasienter etter covid-19 (13 med og 14 uten hjerteskade under sykehusinnleggelse) hadde 30 % hjertepatologi 6 måneder etter utskrivning (33). Pasienter med hjerteskade under sykehusinnleggelse var mer utsatt for å utvikle hjertefibrose under restitusjonen. Blant pasienter med hjerteskade hadde de med relativt høyere kardiale biomarkører og inflammatoriske faktorer ved innleggelse større sannsynlighet for å ha hjerteinvolvering i rekonvalesensfasen.
I en oversiktsartikkel vedrørende MR-funn relatert til alvorlighetsgrad av covid-19 fant man sjelden noen forandringer på MR ved asymptomatisk eller lavgradig covid-19 (34). Blant pasienter som hadde hatt asymptomatisk eller lavgradig covid-19, fant Joy et al. få med patologisk MR 6 måneder etter infeksjonen (19).
I PROLUN undersøkte vi prospektivt 189 pasienter med CPET tre måneder etter utskrivning fra fem norske sykehus (5). Totalt 26 pasienter med kroniske lunge- eller kardiovaskulær sykdommer og sju pasienter med inkonklusiv submaksimal CPET ble ekskludert. Halvparten av de resterende (n=156, gjennomsnittsalder 56 år og 39 % kvinner) hadde dyspné ved daglige aktiviteter. Spirometri var i normalområdet, mens diffusjonskapasitet (DLCO) var lett redusert. Maksimalt oksygenopptak (VO2-maks.) var på 29 ± 8 ml/kg, den anaerobe terskelen var på 52 % av VO2-maks. og ventilasjonsekvivalenten for karbondioksid (V̇ E/V̇ CO2-slope, en markør for ventilasjonseffektivitet) på 28 ± 5 med en bevart ventilatorisk reserve (pustereserve) på 30 ± 17 % (figur 2). Oksygenpuls var på 15 ± 4 ml, og maksimal hjertefrekvens begrenset til 157 ± 20 slag/min. VO2-maks. var lavere hos pasienter med tidligere intensivopphold eller med vedvarende dyspné. Ventilasjon, pustereserve og VE/VCO2-slope var ikke forskjellig mellom intensiv- og ikke-intensiv-gruppene (figur 2). Disse CPET-dataene antyder dekondisjonering som en dominerende årsak til dyspné/ tretthetssymptomatologi. Sirkulatoriske årsaker til VO2-maks. <≈80 % av predikert verdi var vanligere enn ventilatoriske årsaker.
Disse resultatene er i samsvar med resultatene fra 8 tidligere studier på totalt 203 pasienter (35). I en metaanalyse med 581 pasienter undersøkt med CPET etter covid-19 ble det funnet gjennomsnittsverdier av FEV1 på 97 % av predikert verdi, DLCO på 83 % av predikert verdi, VO2-maks. på 82 % av predikert verdi med en anaerob terskel på 50 % av VO2-maks., VE/VCO2-slope på 30, bevart pustereserve og moderat redusert maksimalpuls som til sammen ga en CPET-profil som tydet på dekondisjonering (35). Det var en sterk korrelasjon (r2 = 0,92, p < 0,01) mellom VO2-maks. av predikert verdi og lengden på sykehusoppholdet.
Totalt 58 pasienter og 30 matchede kontroller gjennomgikk CPET, spirometri og MR 3 og 6 måneder etter covid-19 (36). Etter 6 måneder var mer enn halvparten av pasientene fortsatt symptomatiske, og verken MR, spirometri eller CPET var assosiert med vedvarende symptombyrde. VO2-maks. var lavere hos pasientene etter 3 måneder sammenliknet med kontrollene, men ikke lenger etter 6 måneder.
V̇ E/V̇ CO2 slope var unormal hos pasientene etter 3 måneder og forbedret etter 6 måneder, men unormal i forhold til kontroller. Maksimal O2-puls var lavere hos pasienter sammenlignet med kontroller ved 3 måneder, men etter 6 måneder ble O2-pulsen bedre og sammenlignbar med kontrollene.
I PROLUN ble hjertearytmier påvist hos 27 % av pasientene med covid-19 (4). Ventrikulære ekstrasystoler (VES) var den hyppigste hjertearytmien. Mer enn 200 VES per dag ble observert hos
18 %, med et gjennomsnitt på 1300 VES/dag, og hos 95 % av disse pasientene var det polymorfe VES. Ikke-vedvarende ventrikulær takykardi (VT) ble funnet hos 5 % av pasientene, og 50 % hadde tidligere hjerte- og karsykdommer. Pasientene med atrieflimmer på 24-timers EKG hadde alle atrieflimmer før sykehusinnleggelse for covid-19. Sinoatrial blokkering > 3 sekunder ble kun observert hos én pasient. Den kliniske relevansen av disse funn vet vi ikke siden status før covid-19 mangler. I en metaanalyse som omfattet 9 studier, ble det funnet hjertearytmier under sykehusinnleggelse pga. covid-19 hos 19 % av pasientene (37), hvilket er litt lavere sammenlignet med vår studie. De kliniske implikasjonene av vedvarende ventrikkelarytmi etter covid-19 er ikke klare, men ventrikulær ektopi har vært knyttet til økt risiko for hjertesykdom, inkludert kardiomyopati og plutselig hjertedød (38). VES er vanligvis en godartet arytmi, men kan hos noen pasienter forårsake vedvarende hjertebank, brystsmerter og svimmelhet som fører til redusert livskvalitet (39). Potensielle alvorlige ventrikulære arytmier som ikke-vedvarende VT ble observert hos 5 %, som er dobbelt så mange sammenlignet med en norsk populasjonsbasert studie der det ble funnet ikke-vedvarende VT hos 2,6 % av 498 deltakere, og totalt hadde 9 % kompleks ventrikulær ektopi (bigemini, trigemini eller ikke-vedvarende VT) (40). Hyppige VES (> 5 per time) ble observert hos 9 % og ble assosiert med signifikant høyere konsentrasjoner av NT-proBNP og høysensitiv troponin I. Vi fant dobbelt så mange VES ved bruk av en strengere definisjon (> 200 VES per 24 timer). Hos friske frivillige ble > 200 VES per 24 timer observert hos 3 % og ikke-vedvarende VT hos 0,7 % (41). Uten en samsvarende kontrollgruppe er det imidlertid vanskelig å konkludere i forhold til covid-19. En beskjeden korrelasjon mellom VES og NT-proBNP- og høysensitiv tropinin-nivåer under sykehusinnleggelse og etter 3 måneder ble funnet i vår studie. Omfanget av mikroarr er ukjent etter covid-19, noe som kan være triggere for arytmier.
En nylig retrospektiv kohortstudie utført ved å gjennomgå elektroniske journaler fra et globalt helseforskningsnettverk viste at blant 718 365 pasienter med covid-19 utviklet 5 % nyoppstått myokarditt og 1,5 % perikarditt (41).
Myokarditt er et omdiskutert problem både under og i tiden etter covid-19, hovedsakelig på grunn av diagnostiske utfordringer, spesielt pga. manglende patologiske funn. I flere studier er diagnosen myokarditt enten basert på nivåene av isolert forhøyet troponin-verdi eller på kombinasjonen av forhøyet troponin-verdi og tegn på myokardødem på MR (42). Obduksjonsstudier har antydet at myokarditt ikke er så vanlig som først antatt (43).
Myokarditt forårsaket av covid-19 er en stor bekymring blant idrettskardiologer fordi insidensen av slik myokarditt er ukjent og fordi myokarditt er blant de hyppigste årsakene til plutselig hjertedød blant unge idrettsutøvere. En amerikansk multisenterstudie som omfattet 19 378 atleter (gjennomsnittsalder 25 år og 68 % menn), hadde 2820 atleter symptomer og gjennomgikk flere tester hvor man fant tegn på hjertepatologi på MR hos 0,7 % (44). En annen amerikansk studie inkluderte 789 profesjonelle idrettsutøvere (gjennomsnittsalder 25 år og 99 % menn) hvor totalt 58 % hadde hatt symptomatisk covid-19, mens de resterende var asymptomatiske (45). Diagnostikk ble utført 19 dager etter en positiv SARS-CoV-2-test. Kun 3 av utøverne hadde myokarditt og 2 perikarditt, dvs. 0,6 % totalt hadde peri- eller myokarditt.
Selv om mange oversiktsartikler inkluderer hjertesvikt blant de mulige kliniske manifestasjonene av senkomplikasjoner etter covid-19, er studier som har dokumentert nyoppstått hjertesvikt hos pasienter som er blitt friske etter covid-19 sjelden. I de fleste studier rapporteres data om pasienter med allerede eksisterende hjertesvikt som muligens forverres etter covid-19, sammen med de få tilfellene av nyoppstått hjertesvikt. Maestre-Muniz et al. rapporterte debut av hjertesvikt hos 2 % av dem som ble friske etter covid-19 (46). Andre studier som sammenligner kardiovaskulære påvirkninger av covid-19, viser fravær av nyoppstått hjertesvikt etter covid-19 (16).
De tromboemboliske hendelsene registrert i løpet av det første året etter å ha blitt frisk etter akutt covid-19 inkluderer dyp venetrombose (2,4 %) og lungeemboli (1,7 %) (46).
Arteriell tromboemboli er mindre vanlig enn først antatt tidlig i pandemien. En amerikansk studie som inkluderte nesten 30 000 sykehusinnlagte pasienter, fant en insidens på kun 0,13 % (47).
Den totale prevalensen av kardiovaskulære senkomplikasjoner etter covid-19 er mindre enn antatt i begynnelsen av pandemien. Dyspné er vanlig i tillegg til tretthet etter covid-19. Den vanligste årsaken til dyspné er dekondisjonering og ikke redusert lunge- eller hjertefunksjon. Det er derfor viktig med rehabilitering etter gjennomgått moderat til alvorlig covid-19.
Brystsmerter er et vanlig symptom, men kardial årsak er sjelden påvist. Man bør dog være observant på peri- og myokarditttegn blant idrettsutøvere på tross av at prevalensen av inflammatorisk hjertesykdom er lav blant idrettsutøvere med covid-19. Palpitasjoner, uhensiktsmessig sinustakykardi, frekvente VES-er og autonom dysfunksjon er vanlig og fører til økt belastning på helsevesenet. Disse symptom kan føre til mye ubehag, men har god prognose. Dysfunksjon av høyre ventrikkel er beskrevet i flere studier og er nok relatert til lungedysfunksjon og ikke hjertedysfunksjon. Noen studier har også rapportert økt diastolisk dysfunksjon, men det er få med redusert venstre ventrikkelfunksjon. At man suksessivt utvikler hjertesykdom i etterkant av covid-19 har ikke blitt beskrevet.
Studier er i stor grad publisert før vaksinen fikk effekt, og vi kan nå forvente færre sekveler etter covid-19. Det er en stor mengde med publikasjoner på senkomplikasjoner etter covid-19 («long covid») med stor variasjon i funn avhengig av alvorlighetsgraden av covid-19, komorbiditet, mangel på matchete kontroller, og i tillegg har de færreste informasjon om status for hjerte- og lungefunksjon før covid-19. Senkomplikasjonene etter covid-19 er fortsatt ikke fullstendig forstått og omfatter en mengde av heterogene symptomer med usikker etiologi og usikker direkte årsakssammenheng med covid-19.
Vi har nå publisert 12 måneders CPET data på covid-19 studien i ERJ (https://erj.ersjournals.com/content/61/2/2200745.long) med editorial (https://erj.ersjournals.com/content/61/2/2201739) og 12 måneders ekko data (https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/clc.23891).
1. Lopez-Leon S, Wegman-Ostrosky T, Perelman C, et al. More than 50 long-term effects of COVID-19: a systematic review and meta-analysis. Sci Rep 2021; 11: 16144.
2. O’Dowd A. Covid-19: Third of people infected have long term symptoms. BMJ 2021; 373: n1626.
3. Fernandez-de-Las-Penas C, Palacios-Cena D, et al. Fatigue and dyspnoea as main persistent post-covid-19 symptoms in previously hospitalized patients: related functional limitations and disability. Respiration 2022; 101: 132-41.
4. Ingul CB, Grimsmo J, Mecinaj A, et al. Cardiac dysfunction and arrhythmias 3 months after hospitalization for COVID-19. J Am Heart Assoc 2022; 11: e023473.
5. Skjorten I, Ankerstjerne OAW, Trebinjac D, et al. Cardiopulmonary exercise capacity and limitations 3 months after COVID-19 hospitalisation. Eur Respir J 2021; 58 (2).
6. Zhou P, Yang XL, Wang XG, et al. A pneumonia outbreak associated with a new coronavirus of probable bat origin. Nature 2020; 579: 270-3.
7. Beyerstedt S, Casaro EB, Rangel EB. COVID-19: angiotensin-converting enzyme 2 (ACE2) expression and tissue susceptibility to SARS-CoV-2 infection. Eur J Clin Microbiol Infect Dis 2021; 40: 905-19.
8. Ackermann M, Verleden SE, Kuehnel M, et al. Pulmonary vascular endothelialitis, thrombosis, and angiogenesis in Covid-19. N Engl J Med 2020; 383: 120-8.
9. Stenmark KR, Frid MG, Gerasimovskaya E, et al. Mechanisms of SARS-CoV-2-induced lung vascular disease: potential role of complement. Pulm Circ 2021; 11: 20458940211015799.
10. Vaz de Paula CB, Nagashima S, Liberalesso V, et al. COVID-19: Immunohistochemical analysis of TGF-beta signaling pathways in pulmonary fibrosis. Int J Mol Sci 2021; 23.
11. Patil M, Singh S, Henderson J, et al. Mechanisms of COVID-19-induced cardiovascular disease: Is sepsis or exosome the missing link? J Cell Physiol 2021; 236: 3366-82.
12. Dani M, Dirksen A, Taraborrelli P, et al. Autonomic dysfunction in ‘long COVID’: rationale, physiology and management strategies. Clin Med (Lond) 2021; 21: e63-e7.
13. Seessle J, Waterboer T, Hippchen T, et al. Persistent symptoms in adult patients one year after COVID-19: a prospective cohort study. Clin Infect Dis 2021; ciab611.
13b. Whitaker M, Elliot J, Chadeau-Hyam M, et al. Persistent COVID-19 symptoms in a community study of 606,434 people in England. Nat Commun 2022; 13: 1957.
14. Huang C, Huang L, Wang Y, et al. 6-month consequences of COVID-19 in patients discharged from hospital: a cohort study. Lancet 2021; 397: 220-32.
15. Lerum TV, Aalokken TM, Bronstad E, et al. Dyspnoea, lung function and CT findings 3 months after hospital admission for COVID-19. Eur Respir J 2021; 57.
16. Lee CCE, Ali K, Connell D, Mordi IR, et al. COVID-19-associated cardiovascular complications. Diseases 2021; 9.
17. Richter D, Guasti L, Koehler F, et al. Late phase of COVID-19 pandemic in General Cardiology. A position paper of the ESC Council for Cardiology Practice. ESC Heart Fail 2021; 8: 3483-94.
18. Huang L, Yao Q, Gu X, et al. 1-year outcomes in hospital survivors with COVID-19: a longitudinal cohort study. Lancet 2021; 398: 747-58.
19. Joy G, Artico J, Kurdi H, et al. Prospective case-control study of cardiovascular abnormalities 6 months following mild COVID-19 in healthcare workers. JACC Cardiovasc Imaging 2021; 14: 2155-66.
20. Stavem K, Ghanima W, Olsen MK,et al. Persistent symptoms 1.5-6 months after COVID-19 in non-hospitalised subjects: a population-based cohort study. Thorax 2021; 76: 405-7.
21. Bajwah S, Wilcock A, Towers R, et al. Managing the supportive care needs of those affected by COVID-19. Eur Respir J 2020; 55.
22. Dixit NM, Churchill A, Nsair A, et al. Post-acute COVID-19 syndrome and the cardiovascular system: What is known? Am Heart J Plus 2021; 5: 100025.
23. Li Y, Li H, Zhu S, et al. Prognostic value of right ventricular longitudinal strain in patients with COVID-19. JACC Cardiovasc Imaging 2020; 13) :2287-99.
24. Sonnweber T, Sahanic S, Pizzini A, et al. Cardiopulmonary recovery after COVID-19: an observational prospective multicentre trial. Eur Respir J 2021; 57.
25. Tangen J, Aukrust P, Barratt-Due A, et al. Reduced cardiac function by echocardiography in a minority of COVID-19 patients 3 months after hospitalization. J Am Soc Echocardiogr 2022; 35: 243-244.
26. Luchian ML, Motoc A, Lochy S, et al. Subclinical myocardial dysfunction in patients with persistent dyspnea one year after COVID-19. Diagnostics (Basel) 2021; 12.
27. Russell K, Eriksen M, Aaberge L, et al. A novel clinical method for quantification of regional left ventricular pressure-strain loop area: a non-invasive index of myocardial work. Eur Heart J 2012; 33: 724-33.
28. Gao YP, Zhou W, Huang PN, et al. Normalized cardiac structure and function in COVID-19 survivors late after recovery. Front Cardiovasc Med 2021; 8 :756790.
29. Myhre PL, Heck SL, Skranes JB, et al. Cardiac pathology 6 months after hospitalization for COVID-19 and association with the acute disease severity. Am Heart J 2021; 242 :61-70.
30. Puntmann VO, Carerj ML, Wieters I, et al. Outcomes of cardiovascular magnetic resonance imaging in patients recently recovered from Coronavirus Disease 2019 (COVID-19). JAMA Cardiol 2020; 5: 1265-73.
31. Huang L, Zhao P, Tang D, et al. Cardiac involvement in patients recovered from COVID-2019 identified using magnetic resonance imaging. JACC Cardiovasc Imaging 2020; 13: 2330-9.
32. Raman B, Cassar MP, Tunnicliffe EM, et al. Medium-term effects of SARS-CoV-2 infection on multiple vital organs, exercise capacity, cognition, quality of life and mental health, post-hospital discharge. EClinicalMedicine 2021; 31: 100683.
33. Wu X, Deng KQ, Li C, et al. Cardiac involvement in recovered patients from COVID-19: A preliminary 6-month follow-up study. Front Cardiovasc Med 2021; 8: 654405.
34. Satterfield BA, Bhatt DL, Gersh BJ. Cardiac involvement in the long-term implications of COVID-19. Nat Rev Cardiol 2021¸ 1-10.
35. Naeije R, Caravita S. Phenotyping long COVID. Eur Respir J 2021; 58.
36. Cassar MP, Tunnicliffe EM, Petousi N, et al. Symptom persistence despite improvement in cardiopulmonary health – insights from longitudinal cMR, CPET and lung function testing post-COVID-19. EClinicalMedicine 2021; 41: 101159.
37. Pranata R, Huang I, Raharjo SB. Incidence and impact of cardiac arrhythmias in coronavirus disease 2019 (COVID-19): A systematic review and meta-analysis. Indian Pacing Electrophysiol J 2020; 20: 193-8.
38. Abdalla IS, Prineas RJ, Neaton JD, et al. Relation between ventricular premature complexes and sudden cardiac death in apparently healthy men. Am J Cardiol 1987; 60: 1036-42.
39. Sheldon SH, Gard JJ, Asirvatham SJ. Premature ventricular contractions and non-sustained ventricular tachycardia: association with sudden cardiac death, risk stratification, and management strategies. Indian Pacing Electrophysiol J 2010; 10: 357-71.
40. Skranes JB, Einvik G, Namtvedt SK, et al. Biomarkers of cardiovascular injury and stress are associated with increased frequency of ventricular ectopy: a population-based study. BMC Cardiovasc Disord 2016; 16: 233.
41. Buckley BJR, Harrison SL, Fazio-Eynullayeva E, et al. Prevalence and clinical outcomes of myocarditis and pericarditis in 718,365 COVID-19 patients. Eur J Clin Invest 2021; 51: e13679.
42. Ghugre NR, Orbach A, Biswas L, et al. Suspected subclinical myocarditis detected by cardiac magnetic resonance imaging late post COVID-19 recovery. J Cardiol Cases 2021; 24: 203-5.
43. Halushka MK, Vander Heide RS. Myocarditis is rare in COVID-19 autopsies: cardiovascular findings across 277 postmortem examinations. Cardiovasc Pathol 2021; 50: 107300.
44. Moulson N, Petek BJ, Drezner JA, et al. SARS-CoV-2 cardiac involvement in young competitive athletes. Circulation 2021; 144: 256-66.
45. Martinez MW, Tucker AM, Bloom OJ, et al. Prevalence of inflammatory heart disease among professional athletes with prior COVID-19 infection who received systematic return-to-play cardiac screening. JAMA Cardiol 2021; 6: 745-52.
46. Maestre-Muniz MM, Arias A, Mata-Vazquez E, et al. Long-term outcomes of patients with Coronavirus Disease 2019 at one year after hospital discharge. J Clin Med 2021; 10.
47. Glober N, Stewart L, Seo J, et al. Incidence and characteristics of arterial thromboemboli in patients with COVID-19. Thromb J 2021; 19: 104.
