Ole Kristian H. Furulund, redaksjonen Indremedisineren
Dagens barnevaksinasjonsprogram inkluderer 12 vaksiner, som beskytter barn mot en rekke infeksjonssykdommer slik som f.eks. difteri, tetanus og pertussis (DTP). Folkehelseinsituttet (FHI) har foreslått et tilsvarende vaksinasjonsprogram for voksne, og Stortinget har vedtatt å etablere et Voksenvaksinsjonsprogram for eldre og enkelte risikogrupper. Hva innebærer voksenvaksinasjonsprogrammet? Hvorfor ønsker regjeringen og Stortinget å etablere et slikt program, og hva er fordelene og ulempene ved det forslaget som er vedtatt?
Til tross for at også voksne, eldre og personer i risikogrupper er anbefalt å ta flere vaksiner, har vi frem til nå ikke hatt noe tilsvarende vaksinasjonsprogram for voksne som for barn. Regjeringen vil imidlertid nå endre forskriften om nasjonalt vaksinasjonsprogram før sommeren 2025, slik at vaksinasjon av eldre og personer i risikogrupper vil kunne starte høsten 2025 (1).
Programmet som nå er vedtatt, vil innebære:
Årlig vaksinasjon mot sesonginfluensa til personer 65 år og eldre, samt personer 0-64 år i andre risikogrupper.
Årlig vaksinasjon mot Covid-19 for personer 65 år og eldre, samt personer 0-64 år i andre risikogrupper.
Vaksinasjon mot pneumokokksykdom for alle kommende årskull med 65-åringer.
Det er også foreslått en påminnelsesløsning for personer med aldersindikasjon for vaksinene i programmet, som det vil være mulig å reservere seg fra.
Folkehelseinstituttet (FHI) utredet i 2018 en modell for et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I utredningen fra 31. oktober 2018 anbefalte FHI å etablere et vaksinasjonsprogram for voksne og risikogruppe for å bl.a. forbedre folkehelsen, redusere helsetjenestekostnader og utjevne sosiale ulikheter. Andre mål med vaksinasjonsprogrammet, er å øke forebygging av sykdommer, redusere antibiotikabruk, og sikre likeverdig tilgang til vaksiner (2).
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre uttalte ved sin presentasjon av forslaget til Statsbudsjettet i oktober 2024 at det er viktig å gi et vaksinasjonstilbud til hele den voksne befolkningen, og styrke vår beredskap (3).
En av fordelene ved et vaksinasjonsprogram for voksne, er at det kan bidra til at færre innleggelser av voksne, eldre og personer i risikogruppene, pga. influensa, Covid-
19 og pneumokokkinfeksjon. Dette vil forebygge sykdom og død for de som får vaksinere mot disse infeksjonene og minske antall innleggelser på medisinske avdelinger. Legeforeningen viste i sin høringsuttalelse til at Folkehelseinstituttet (FHI) i en bekymringsmelding høsten 2024 skrev at mer enn 13.000 personer ble innlagt på norske sykehus på grunn av influensa- eller koronasykdom forrige vinter, samtidig som antall personer som tok vaksine mot de to sykdommene gikk ned (4). Vaksinene er derfor viktige for å forebygge sykdom og sykehusinnleggelser.
Det er kommunene som skal gjennomføre vaksineringen. En utfordring med voksenvaksinasjonsprogrammet som er vedtatt, er at finansieringen vil komplisere kommunenes administrering av vaksinene, vanskeliggjøre informasjon til de som skal få vaksinene og kan svekke oppslutningen om vaksineringen (5): Dette har sammenheng med at de som skal ta vaksinene, må betale 100% for influensavaksinen og 25% egenbetaling for korona- og pneumokokkvaksinene. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere for kommunene å sikre høy vaksinasjonsdekning, spesielt for influensavaksinen, som inbyggerne må betale fullt ut selv. For å sikre best mulig vaksinasjonsdekning, burde vaksinene vært kostnadsfrie for innbyggerne å ta. Selv om de fleste har råd til å betale hele eller eller deler av vaksinene, kan det gjøre terskelen for at alle tar vaksinene, høyere og det bør man unngå for å sikre best mulig oppslutning om vaksinene. Siden det er viktig med vaksiner mot influensa, Covid-19 og pneumokokk for å forebygge alvorlig sykdom og død, burde vaksinene vært gratis å ta. Detter er viktig for å sikre at flest mulig tar vaksinene og for å sikre et mest mulig likeverdig vaksinasjonsprogram. Det at de som skal ta vaksinene, må betale ulik andel av kostnadene, gjør det også vanskeligere for kommunene å informere om ordningen: Det kan være vanskelig å forklare hvorfor de som skal ta vaksinene, skal betalt fullt for influensavaksinen og kun delvis for korona- og pneumokokkvaksinen. Det kan gi inntrykk av at det er mindre viktig å ta influensa enn Covid-19 og pneumokokkvaksinen siden man må betale fullt ut for influensavaksinen og kun delvis for korona- og pneumokokkvaksinene. Det at de som skal ta vaksinene må betale fullt eller delvis for vaksinene, er derfor en ulempe ved voksenvaksinasjonsprogrammet slik det er vedtatt. Forhåpentligvis vil regjering og Storting innse dette etterhvert og gjøre vaksinene gratis for de som skal ta dem.
En annen ulempe ved voksenvaksinasjonsprogrammet, er at det kun inneholder vaksine mot influensa, Covid-19 og pnemokokk: Det kan argumenteres for at flere vaksiner burde vært inkludert: Legeforeningen anbefalte f.eks. i sin høringsuttalelse at vaksineprogrammet burde utvides til å gjelde kikhoste, respiratorisk-syncytialt virus (RSV) og herpes zoster (4). Samtidig legger Voksenvaksinasjonsprogrammet til rette for at det kan utvides med vaksiner mot flere sykdommer etterhvert, f.eks. påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt. Folkehelseinsituttet (FHI) har tatt til orde for å utvide vaksinasjonsprogrammet og støttet dette i sin høringsuttalelse (6).
En viktig fordel med voksenvaksinasjonsprogrammet er påminnelsesordningen, der det sendes varsel til:
personer 65 år og eldre som ikke er registrert med den årlige influensa- og/eller koronavaksinen i SYSVAK-registeret, etter 15. november hver høst.
årskullet 65-år som ikke er registrert med pneumokokkvaksine (polysakkaridvaksine) siste 6 år i SYSVAK-registeret.
En potensiell ulempe med en slik påminnelsesordning er personvernhensyn: En konsekvens av påminnelsesordningen med tanke på personvern, er at det trekkes ut informasjon om at man er uvaksinert, at denne informasjonen sendes til og lagres på Helse-Norge, og brukes på en måte som kan oppleves som vaksinasjonspress. Helse- og omsorgsdepartmentet mener at en eventuell opplevelse av vaksinasjonspress, kan minskes ved at den enkelte gis mulighet til å reservere seg mot å få påminnelsen. På den måten kan man ivareta personvernet for de som evt. vil oppleve påminnelsesordningen som vaksinepress eller ubehag, samtidig som man kan bidra til å øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet oppgir at de vurderer at samfunnsnytten ved å øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen generelt, og sikre at alle de som ønsker å ta vaksine får mulighet til det, veier tyngre enn inngrepet i den enkeltes personvern.
Det synes fornuftig at Norge etablerer et offentlig vaksinasjonsprogram også for voksne. I første omgang vil det inkludere vaksiner mot influensa, Covid-19 og pneumokokk. Dette kan bidra for å minske sykeligheten av disse sykdommene, og død og sykehusinnleggelser. Det er betenkelig at ikke vaksinene er gratis. Antall vaksiner i ordningen bør også utvides etterhvert. Etableringen av Voksenvaksinasjonsprogrammet kan være en god start til noe som kan bli enda bedre.
