Torbjørn Nedrebø, avdelingssjef Fag og Forskning, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland Universitetssjukehus. (Spesialist i anestesiologi).
Hyperbar oksygenbehandling (HBO) er en behandling hvor pasienten puster 100% oksygen under høyt omgivelsestrykk. Denne gjennomgangen gir en oversikt over HBO-prinsipper, indikasjoner, behandlingspraksis i Norge og den kliniske bruken ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner (NSTI). Videre omtales egne kliniske erfaringer og pågående forskningsprosjekter, inkludert HOT-NSTI, den første randomiserte kontrollerte studien for å undersøke effekten av HBO ved NSTI. Tilgjengelighet, seleksjon av pasienter og behovet for ytterligere evidens er noen av utfordringene knyttet til bruk av HBO både i Norge og internasjonalt.
Hyperbar oksygenbehandling (HBO) innebærer at pasienten puster inn 100 % oksygen under økt atmosfærisk trykk i et trykkammer. Vanlig behandlingstrykk ligger mellom 2,0 og 3,0 ATA (atmosfærisk trykk absolutt). En behandling varer vanligvis i rundt 90 minutter. Det brukes både kamre som tar en pasient (monoplace), jf. bilde 1, eller kamre som kan ta flere pasienter blant annet intensivpasienter som ligger på respirator (multi-place), jf. Bilde 2. Ved bruk av intensivkammer kan også medisinsk personell trykksettes sammen med pasient om behov.
Det høye trykket øker den løste delen av oksygen i plasma, og gir dermed økt diffusjon av oksygen til vev med redusert sirkulasjon. Ved å tilføre oksygen i høye konsentrasjoner øker oksygendiffusjonen, noe som påvirker vev med kompromittert sirkulasjon: Leukocytter blir mer effektive og prosesser som fagocytose og bakteriedrap blir forbedret. HBO har også dokumentert virkning på endotelceller, og bidrar til nydannelse av kapillærer og fibroblastaktivitet, noe som er av stor betydning i sårtilheling.
Indikasjoner for HBO i Norge baserer seg på anbefalinger fra Undersea and Hyperbaric Medical Society (UHMS) (1). Elektive indikasjoner med god dokumentasjon inkluderer stråleskade etter kreftbehandling, men også kronisk osteomyelitt. Pre- og postoperativ behandling tilbys også når det skal gjøres inngrep i stråleskadet vev som f.eks. ved innsetting av tannimplantat.
I Norge finnes det tre sykehus som tilbyr HBO-behandling: Haukeland universitetssjukehus (HUS), Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
HUS har i dag landsfunksjon for den elektive behandlingen. I 2024 ble det ved HUS gjennomført 4692 elektive behandlinger fordelt på 171 pasienter. 99% av disse pasientene fikk HBO grunnet stråleskader etter kreftbehandling (2).
Øyeblikkelig hjelp behandling tilbys ved HUS, OUS og UNN. Helse Midt-Norge har ikke eget trykkammer, så HUS har i dag flerregionalt ansvar for både Helse Vest og Helse Midt-Norge når det gjelder akutt trykkammerbehandling. I akuttberedskapen ved HUS går det seks leger i dykkerlegevakt.
Ved HUS var det 271 ØH-behandlinger i 2024. Av disse var 12 dykkere, 12 med akutt idiopatisk sensonevrinalt hørselstap (del av pågående studie, SuDHO) og 11 respiratorkrevende intensivpasienter med alvorlig bløtvevsinfeksjon
Hyperbar oksygenbehandling har vært foreslått som adjuvant behandling for nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner (NSTI) siden 1950-tallet, basert på dens evne til å øke oksygenleveransen til hypoksisk vev, hemme vekst av anaerobe bakterier, redusere ødem, styrke leukocyttfunksjon og begrense systemisk inflammasjon. I tillegg er det rapportert at HBO kan forbedre antibiotika sin effekt og redusere toksinproduksjon (3).
Primærbehandling ved NSTI er kirurgi og antibiotika. Er det indikasjon for HBO, tilbys dette så snart pasienten er operert og klinisk stabil nok til å gå i trykkammer. Er pasienten for ustabil klinisk til å kunne forlate intensivavdelingen, utsettes HBO. Den kontinuerlige vurdering av behovet for HBO i sykdomsforløpet, tas i samarbeid mellom kirurg, intensivlege, infeksjonsmedisiner og dykkerlege.
En vanlig behandlingsprotokoll med HBO ved NSTI innebærer at pasienten puster 100 % oksygen under et trykk på 2.4–2.8 ATA i 90 minutter per behandling. Behandlingen startes med to behandlinger det første døgnet, og det er aktuelt å gi totalt tre til fem behandlinger i løpet av tre til fire døgn. Behandlingen gir høy oksygentensjon også i hypoperfundert vev så den samlede effekten kan redusere lokal vevsnekrose.
Effekten av HBO ved NSTI er fortsatt omdiskutert, fordi kliniske observasjonsstudier har vist varierende resultater. En retrospektiv kohortstudie fra USA viste lavere 90-dagers mortalitet hos pasienter som fikk HBO, særlig ved store sårflater og høy APACHE II-score (3). Hedetoft et al. publiserte en systematisk oversikt og metaanalyse med data fra over 48 000 pasienter, og fant at HBO var assosiert med redusert mortalitet. I samme oversikt viste noen studier at HBO også var assosiert med redusert antall amputasjoner (4). Samtidig peker en annen oversikt på betydelige metodologiske svakheter i tilgjengelig litteratur og fravær av RCT-studier, noe som også ble bekreftet i Cochrane-gjennomgangen fra 2015 (5, 6).
Selv om det er mangel på gode RCT-er, så har Vinkel et al. undersøkt systemiske effekter av HBO-behandling hos sepsispasienter med NSTI. Studien viste endring i genekspresjonsprofiler i retning av adaptiv immunrespons og nedregulering av inflammatoriske signalveier, som NF-κB, etter behandling (7). Dette kan være med å forklare hvorfor HBO i noen tilfeller ser ut til å forbedre utfall hos pasienter med alvorlig systemisk inflammasjon.
Tilgjengeligheten av trykkammer for HBO er begrenset, og pasienter med NSTI er ofte klinisk ustabile og vanskelige å transportere. Dette har medført at de sykeste pasientene gjerne ikke kan tilbys behandlingen i akuttfasen. Internasjonale registerdata viser at under 1 % av NSTI-pasientene i USA mottar HBO, mens dekningen i Danmark ved det nasjonale senteret i København, er rundt 30 % (4). Ulikheter i ressursbruk og behandlingsprotokoller fører til variabel praksis, forsinket oppstart og mulig feil bruk av ressurser (8).
Ved HUS har man lang erfaring med HBO ved alvorlige bløtvevsinfeksjoner. De første årene ble pasientene transport til Haakonsvern Orlogsstasjon for behandling i trykkammer der, men fra 2009 har sykehuset kunnet tilby behandling av intensivpasienter i eget kammer.
I INFECT-studien (2013–2017) ble det inkludert 409 pasienter fra fem skandinaviske sentre (9). Av disse mottok 329 HBO, mens 80 ikke fikk behandlingen. Resultatene antyder redusert dødelighet hos pasienter som mottok HBO, men studien var ikke randomisert og pasientene som ikke mottok HBO var sykere enn gruppen som fikk behandlingen (10).
Vi har nylig gjort en gjennomgang av alle pasienter behandlet med HBO ved HUS i perioden 2010-2024, totalt 66 pasienter, tabell 2. Median alder var 49 år, og majoriteten var menn (68 %). De fleste pasientene hadde infeksjonsfokus i hode- og halsregionen (73 %), etterfulgt av abdominal/ano-genitalområdet (15 %) og ekstremiteter (12 %). Over halvparten (73 %) hadde NSTI forårsaket av flere mikrober (type 1), mens andelen forårsaket av en enkeltmikrobe (type 2) var 18 %. Fem pasienter (8 %) fikk diagnosen gassgangren. Ved innleggelse på intensivavdelingen var median SAPS II 31 og SOFA-skår 6. I løpet av oppholdet hadde 44 % septisk sjokk. Amputasjonsraten var 6 % og 30-dagers mortalitet 6 %.
Disse funnene viser at hyperbar oksygenbehandling (HBO) er benyttet hos en heterogen pasientgruppe med betydelig sykdomsbyrde, men med en stor andel yngre og friskere pasienter. Majoriteten hadde infeksjoner lokalisert til hode- og halsregionen med overvekt av polymikrobielle type 1-infeksjoner. Både mortalitet og amputasjonsrate var lavere sammenlignet med tidligere studier, noe som kan indikere mulig nytte av HBO som adjuvant behandling ved NSTI (11). Dataene viser også at det internt er skjev rekruttering til behandlingen, da mindre enn 1/3 har infeksjon i hode-halsområdet og andelen med monomikrobiell infeksjon som mottar øvrig behandling i sykehuset, er rundt 1/3-1/2-part.
Det er stort behov for bedre dokumentasjon av effekt av HBO og det har lenge vært etterlyst en randomisert studie. Den planlagte klinisk randomiserte studien HOT-NSTI (Hyperbaric Oxygen Treatment for Necrotizing Soft Tissue Infections) vil forhåpentlig gi oss bedre kunnskap om effekten av HBO på mortalitet og funksjon hos NSTI-pasienter. Den skal inkludere nærmere 1500 pasienter med NSTI de neste 5 årene og vil være den første klinisk randomiserte studien som ser på effekten av HBO ved NSTI noen gang. Studien utgår fra Rigshospitalet i København med deltakelse fra Norge (HUS og OUS) og flere andre sentra rundt om i verden.
Vi planlegger også en parallell studie som følger opp alle pasienter i Norge med NSTI i en observasjonskohort og rehabiliteringsstudie (Fig. 1). Ved HUS og Ullevål vil pasientene randomiseres i henhold til protokoll for HOT-NSTI. Ved sykehus uten fasiliteter for HBO inkluderes pasienter i en observasjonskohort. Overlevende inviteres til klinisk vurdering ved 6 og 12 måneder post-innleggelse. Fysisk funksjon måles objektivt, livskvalitet og psykisk helse kartlegges med validerte spørreskjema, og kvalitative intervjuer gjennomføres med et utvalg for å belyse pasienterfaringer.
Gjennom dette designet kombinerer studien effekt av HBO i en RCT, med bred nasjonal observasjon og detaljert rehabiliteringsdata, og legger grunnlag for evidensbaserte behandlingsretningslinjer. Vi vet at mange pasienter sliter med fysiske og psykiske plager etter NSTI, men at studier som følger opp disse pasientene er få (12). I et pasientperspektiv vil det også være viktig å avklare om ulik tilgang til tjenester (manglende tilgang på trykkammer) kan ha en betydning.
1. Hyperbaric Medicine Indications Manual https://www.uhms.org/images/indications/UHMS%20Indications%2015th%20Ed%20Front%20Matter%20and%20References.pdf2023 [15:[
2. Årsmelding Hyperbar 2024. Helse Bergen; 2025.
3. Shishido A, Schrank G, Vostal A, Uehling M, Tripathi R, Chintalapati S, et al. Hyperbaric Oxygen Therapy for Necrotizing Soft Tissue Infections: A Retrospective Cohort Analysis of Clinical Outcomes. Surg Infect (Larchmt). 2025;26(6):384-9.
4. Hedetoft M, Bennett MH, Hyldegaard O. Adjunctive hyperbaric oxygen treatment for necrotising soft-tissue infections: A systematic review and meta-analysis. Diving Hyperb Med. 2021;51(1):34-43.
5. Levett D, Bennett MH, Millar I. Adjunctive hyperbaric oxygen for necrotizing fasciitis. Cochrane Database Syst Rev. 2015;1(1):CD007937.
6. Fauno Thrane J, Ovesen T. Scarce evidence of efficacy of hyperbaric oxygen therapy in necrotizing soft tissue infection: a systematic review. Infect Dis (Lond). 2019;51(7):485-92.
7. Vinkel J, Buil A, Hyldegaard O. Blood from septic patients with necrotising soft tissue infection treated with hyperbaric oxygen reveal different gene expression patterns compared to standard treatment. BMC Med Genomics. 2025;18(1):12.
8. Kariksiz M, Ates O. Treatment and clinical outcomes in lower extremity necrotizing soft tissue infection. Eur J Trauma Emerg Surg. 2025;51(1):148.
9. Madsen MB, Skrede S, Perner A, Arnell P, Nekludov M, Bruun T, et al. Patient’s characteristics and outcomes in necrotising soft-tissue infections: results from a Scandinavian, multicentre, prospective cohort study. Intensive Care Med. 2019;45(9):1241-51.
10. Hyldegaard O, Nekludov M, Arnell P, Nedrebo T, Karlsson Y, Madsen MB, et al. Use of Hyperbaric Oxygen in Patients with Necrotizing Soft Tissue Infections: A Scandinavian Multicenter, Prospective, Observational Cohort. Infect Dis Ther. 2025;14(8):1715-38.
11. Emmerhoff SL. Hyperbar oksygenbehandling ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjoner. Karakteristikk og utfall hos pasienter behandlet ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS) 2010-2024. In: Hospital HU, editor. 2025.
12. Carqueja I, Lobato CT, Ferreira AP, Gomes E. Necrotizing Soft Tissue Infections: Intensive Care Unit (ICU) Survivor’s Long-Term Functional Outcomes and Quality of Life. Cureus. 2025;17(1):e77530.
