Ultraprosessert mat – bevisstgjøring eller forvirring?

 Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog PhD, Bærum sykehus

Ultraprosessert mat har på kort tid gått fra å være et fagbegrep til å bli et nøkkelord i debatten om hva vi bør spise. Stadig mer forskning knytter et høyt inntak av slik mat til økt risiko for bl.a. overvekt, hjerte-kar sykdom og metabolsk sykdom. Denne artikkel gir en oversikt over gjeldende definisjoner og forsøker å gi en mer nyansert bilde av både effekten på helsen og hvordan man kan bruke denne kunnskapen som et nyttig verktøy til mer helsemessig gjennomtenkte kostvalg. 

I mange vestlige land er over halv­parten av maten vi spiser kategorisert som ultraprosessert (1,2). Den økende bruken har ført til bekymringer rundt den ultraprosesserte matens helsemessige konsekvenser og rolle i den globale økningen av ikke-smittsomme sykdommer. Flere store ­meta-analyser av ­observasjonsstudier har vist klare assosiasjoner mellom høyt inntak av ultraprosessert mat, økt døde­lighet og et bredt spekter av ­kroniske sykdommer, inkludert fedme, ­metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og kreft (3,4). Ultraprosesserte matvarer er mat som har gjennomgått større grad av bearbeiding og inneholder ulike tilsetningsstoffer. Mange typer ultra­prosessert mat, slik som brus, godteri, kjeks, pølser, pølsebrød og snacks, inneholder mye mettet fett, salt og sukker, og minimalt med livsviktige næringsstoffer. Et høyt inntak av denne typen matvarer fortrenger næringsrike matvarer i kostholdet vårt. På den annen side finnes det flere næringsrike matvarer med høyt innhold av fiber, protein, vitaminer og mineraler, og lavt innhold av ­sukker og mettet fett, som grovt brød, kylling­pålegg og leverpostei, som kategoriseres som ultraprosesserte i henhold til den gjeldende faglige ­definisjonen. Bør vi i henhold til ­forskning advare mot ultra­prosessert mat generelt, eller bør dette nyanseres for å unngå forvirring og bidra til bedre folkehelse?  

Denne artikkelen gir en oversikt over gjeldende faglige definisjoner, helseeffekter og samfunnsmessige implikasjoner for ultraprosessert mat. 

Hva defineres som ­ultraprosessert mat?

Definisjonen ultraprosessert mat er en del av den såkalte NOVA klassi­fiseringen, som ble introdusert i 2009 av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved Universitetet i San Paulo, Brasil. NOVA-klassifiseringen sorterer mat i en av fire kategorier ­etter grad av industriell bearbeiding og ikke etter næringsinnhold (5). 

De fire kategoriene:

  1. Uprosessert eller minimalt ­prosessert mat: Dette er ­ubehandlet mat som frukt, bær, grønnsaker, ferskt kjøtt og fisk, egg og melk (ja, melk er i denne kategorien til tross for pasteurisering og homogenisering, her er det mye forvirring i befolkingen). ­Minimalt prosessert mat er naturlig mat, men maten kan være tørket, knust, filtrert, kokt, ­fermentert, pasteurisert, kjølt, fryst, emballert og/eller ­vakumert.
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Dette er ingredienser ­basert på kategori 1-varer og som er vanlig å bruke i matlaging hjemme og/eller på restaurant. Eksempler er salt, sukker, smør, matolje og honning.
  3. Prosessert mat: Dette er matvarer som er laget ved å blande mat fra kategori 1 og 2. Prosessene ­inkluderer ulike metoder som koking, steking og ovnsbaking for å bevare kvalitet, bedre hold­barhet og/eller sensoriske kvaliteter. Tilsetningsstoffer som antioksidanter (som sitronsyre) og noen konserveringsmidler kan inngå. Eksempler på produkter er saltede nøtter, ost (emulgatorer eller smaksstoffer), hermetiserte bær, frukt og grønnsaker, fisk i olje, røkt eller saltet kjøtt og fisk, hjemmebakt brød, øl og sider. 
  4. Ultraprosessert mat: Dette er ­industriprodukter med mange ingredienser, hvorav flere er ­uvanlige på et vanlig kjøkken. Eksempler er fargestoffer, emulgatorer og fortykningsmidler. Produktene er ofte laget ved å kombinere flere prosesstrinn eller omfattende bearbeiding. Eksempler er margarin, industribakt brød, kjeks, kaker, brus, sjokolade, iskrem og pølser, makrell i tomat på tube, kyllingpålegg, leverpostei, tubeost og korn­blandinger. 

Nova-klassifiseringen er omdiskutert, og kritikken går blant annet ut på at den plasserer både næringsrike og næringsfattige matvarer i samme kategori.

Figur 1. NOVA klassifisering. System for å klassifisere matvarer, basert på bearbeiding. Illustrasjon Adobe Stock.
Figur 1. NOVA klassifisering. System for å klassifisere matvarer, basert på bearbeiding. Illustrasjon Adobe Stock.

Grundig risikovurdering av tilsetningsstoffer i EU, men effekten på tarmflora er usikker 

Tilsetningsstoffer (ofte kalt E-stoffer) er stoffer som tilsettes matvarer for å endre egenskaper som holdbarhet, smak, konsistens eller utseende. Noen av tilsetningsstoffene bidrar til å hindre vekst av sykdomsfrem­kallende bakterier, slik at maten holder seg trygg lenger, og andre til at produkter får ønsket konsistens og tekstur. Alle tilsetningsstoffer i matvarer god­kjennes gjennom en streng, felles prosess i EU og EØS, der vitenskapelig risikovurdering og teknologisk nytteverdi er avgjørende. Alle stoffene må gjennom en fast ­prosess for å kunne godkjennes:

  • Søknad og dokumentasjon: Søknaden må inneholde omfattende dokumentasjon om stoffets identitet og kjemiske sammen­setning, hvilken rolle tilsettings­stoffet har i maten (f.eks. konservering) og toksikologiske data som viser dokumentasjon på at stoffet ikke har skadelige effekter på ­mennesker. 
  • Risikovurdering: EFSA (European Food Safety Authorithy) vurderer dokumentasjonen. De vurderer potensielle helseskadelige effekter i forhold til eksponering, altså hvor mye av stoffet vi får i oss gjennom kostholdet.
  • Dersom stoffet godkjennes, settes en ADI-verdi (Acceptable Daily Intake), definert som den mengden av et stoff et menneske kan innta daglig gjennom hele livet uten helserisiko. ADI fastsettes med utgangspunkt i den høyeste dosen som ikke gir skade i forsøksdyr, og ved ekstrapolering til mennesker brukes det en betydelig sikkerhetsmargin. ADI settes til 1/100 av dosen som ikke gir skade i forsøksdyr.

Tilsetningsstoffene testes i forhold til akutt og kronisk toksisitet, gentoksisitet og kreftfare. Dette er i ­utgangspunktet en god risikovurdering, men den har svakheter. Siden alle tilsetningsstoffene testes enkeltvis, tar ikke vurderingen hensyn til den såkalte «cocktaileffekten», nemlig effekten av å spise mange ulike produkter med ulike tilsetningsstoffer gjennom et langt liv. Risikovurderingen tar heller ikke hensyn til om mat med ulike tilsetningsstoffer blir lettere å overspise, eller om de kan bidra til forstyrrelser i tarmfloraen eller hormonsystemet. Nyere vurderinger inkluderer en analyse av hvordan tilsetningsstoffer kan påvirke tarmfloraen. I land utenfor Europa, blant annet i USA, har matvareindustrien selv stått for godkjenningsordningen. De har ikke et objektivt organ som foretar risikovurderingen. Det anslås at minst ti ganger så mange tilsetningsstoffer er i bruk blant annet i USA. Det er derfor viktig å huske på at studier på ultraprosessert mat som er utført utenfor Europa og som tillater langt flere tilsetningsstoffer, kan gi andre resultater enn europeiske studier.

Er ultraprosessert = usunt? 

Det er bred enighet om at kost­holdet har stor betydning for helsa. Det ­globale forskningsprogrammet “­Global burden of disease” har ­beregnet at et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for ­sykdom og for tidlig død (6). Lavt inntak av næringsrike matvarer, som fullkorn, frukt, grønnsaker, nøtter og frø, og høyt inntak av salt er de ­viktigste driverne av ikke-smitt­somme sykdommer, med hovedvekt på hjerte- og karsykdommer.

Det er heller ingen tvil om at mange matvarer som klassifiseres som ultraprosesserte har lav ernæringsmessig kvalitet med høyt innhold av sukker, mettet fett og salt, og lavt innhold av fiber, protein, vitaminer og mineraler. Et kosthold med høyt inntak av ultra­prosesserte matvarer vil fortrenge nettopp råvarer som frukt, grønn­saker, nøtter og frø, noe som er godt dokumentert å være uheldig for helsa (6,7). – Men, ultraprosessert mat er en stor, heterogen gruppe som inneholder alt fra brus, sjokolade, kjeks og pølser til industri-bakt ekstra grovt brød, fruktyoghurt og makrell i tomat på tube for å nevne noen.

I de aller fleste studiene der man har sett på assosiasjonen mellom ultraprosessert mat og helse, har alle de ulike typene ultraprosesserte matvarer, uavhengig av næringsinnhold, inngått i samme gruppe. Disse studiene har vist en klar assosiasjon mellom høyt inntak av ultraprosesserte matvarer og et bredt spekter av ikke-smittsomme sykdommer og økt dødelighet (3,4). Observasjons­studiene kan ikke vise noen årsakssammenheng, og det er uklart om det er proses­seringsgrad og tilsetningsstoffer eller om det snarere er et høyt inntak av sukker, mettet fett og salt og lavt inntak av næringsrike mat­varer, som fullkorn, frukt og grønn­saker, som er årsaken til økt risiko.

Resultatene fra europeiske ­studier der man har skilt mellom ulike ­undergrupper av ultraprosessert mat (8), har vist at prosessert kjøtt og søtede drikkevarer er koblet til høyere risiko for livsstilssykdommer, mens ultraprosesserte brød, korn­blandinger og plantebaserte produkter var ­assosiert med lavere risiko for livsstils­sykdommer (8). Dette tyder på at noen typer ultraprosesserte matvarer er forbundet med høyere risiko for sykdom, mens andre er forbundet med lavere risiko for sykdom. ­Begrepet ultraprosessert mat kan følgelig ikke brukes som en enkel test på sunnhet. Videre er det et høyt inntak av ultraprosessert mat som er forbundet med økt risiko for ikke-smittsomme sykdommer og død (3,4) og ikke et lavt til moderat inntak av næringsrike ultraprosesserte matvarer.

Kan ensidig fokus på ultraprosessert mat ha uheldige konsekvenser?

Dersom forbrukeren bestemmer seg for å redusere inntaket av ultraprosesserte matvarer vil det helt klart være svært positivt at dette for de fleste vil bety lavere inntak av brus, godteri, kjeks, pølser og butikkbakte bake­varer. Dette er utelukkende positivt for helsa, og i tråd med kostholdsrådene som anbefaler å ­begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, godteri, snacks og søte bakevarer, og å ­drikke vann. 

Frykten er at et ensidig fokus på ultraprosessert mat som rettesnor kan ha negative effekter og bidra til uheldig «matstress». Hvis barne­hagen kutter ut makrell i tomat fordi varianten på tube (som er den enkleste for små barn å smøre på selv), inneholder et fortykningsmiddel som gjør den til et ultraprosessert produkt, kan konsekvensen bli at barn som allerede spiser mindre fisk enn anbefalt spiser enda mindre fisk (9). Dersom leverposteien forsvinner fra lunsjbordet, kan resultatet bli et lavere inntak av jern. Lave jernnivåer er den vanligste ernæringsmangelen blant norske barn (10). Videre vil det være uheldig hvis inntaket av fullkorn reduseres fordi grovt brød velges bort. Kostrådene anbefaler oss å spise fullkorn daglig. Grovt brød er den viktigste kilden til fullkorn i norsk kosthold. Det er selvfølgelig mulig å bake brødet selv, men mange synes det blir for tidkrevende i en hektisk hverdag og kjøper derfor industri-bakt brød i dagligvarehandelen. De fleste industribakte grovbrød ­havner i kategorien ultraprosessert, fordi de inneholder tilsetnings­stoffer som emulgator e472 eller ekstra hvetegluten. Disse hjelpestoffene tilsettes for å forbedre konsistens, luftighet og holdbarhet. Dersom man kutter ut brød fordi industri-bakt brød i stor grad er ultraprosessert og da spiser mindre fullkorn, vil dette potensielt kunne ha negative helse­effekter. Ved å bruke graden av proses­sering som rettesnor alene, uten å ta hensyn til næringsinnhold, er det altså en risiko for at det leder til et mindre helsefremmende kosthold. 

Ultraprosessert mat, overvekt og fedme 

En systematisk review og meta­analyse av observasjonsstudier antyder en sammenheng mellom høyt inntaket av ultraprosessert mat og forekomsten av fedme (11). Mange typer ultra­prosessert mat inneholder store mengder tilsatt sukker og ­mettet fett. Denne typen matvarer (som sjokolade, kjeks, potetgull og brus) har høy energitetthet, lite fiber og god smak, og er lette å overspise. Redusert metthetsrespons kan bidra til et ønske om å spise mer mat og dermed til høyere energi­inntak.

Det er per i dag kun publisert to ­randomiserte, kontrollerte ­studier som har sett på effekten av å spise ultra­prosessert mat versus råvarer på energiinntak og vekt (12,13). ­Begge studiene er små med ­henholdsvis 20 og 55 deltakere, og har kort varighet, to og åtte uker. I den første studien (12) fulgte studie­deltakerne en diett der nesten alle kaloriene kom fra ultra­prosessert mat de første to ukene, og i de neste to ukene byttet de til en diett der ingen av kaloriene kom fra ultraprosessert mat. Deltakerne kunne spise så mye de ønsket. I de to første ukene med ultraprosessert mat, valgte deltakerne å spise i snitt 500 kalorier mer per dag og gikk de i gjennomsnitt opp nesten en kilo i vekt. Når de spiste mat laget av råvarer, de spiste de i snitt 500 kalorier mindre per dag og gikk ned nesten en kilo i løpet av to uker.

Den andre studien som ble publisert i 2025 undersøkte hvordan kalori­inntaket og vekten ble påvirket da ­forsøkspersoner fikk enten en minimalt prosessert eller en ultraprosessert diett. Begge diettene var i tråd med de britiske kostrådene (13). Begge gruppene reduserte kalori­inntaket og gikk ned i vekt, men de som spiste råvarebasert mat, reduserte kaloriinntaket mer enn de som spiste ultraprosessert mat. De som spiste ultraprosessert mat gikk ned i gjennomsnitt en kilo på åtte uker, mot to kilo hos de som spiste lite prosessert mat.

Ingen av studiene svarer på det ­viktigste spørsmålet: Akkurat hva er det med bearbeidingen av maten som gir vektøkning? Det foreligger flere hypoteser; 

  • at bearbeidingen endrer teksturen, slik at det kreves mindre tygging og gir redusert metthetsrespons og økt matinntak,
  • at cellestrukturen brytes ned, slik at kroppen lettere tar til seg næringsstoffene,
  • at tilsetningsstoffene gir ekstra god smak som gjør trangen til å overspise større eller 
  • at det skjer noe med tarm­floraen som påvirker appetitt eller ­energiomsetning.

Dette er kun hypoteser, og foreløpig er forskningsgrunnlaget for begrenset til at det er mulig å trekke endelige konklusjoner om forholdet mellom inntak av ultraprosessert mat og utvikling av fedme. Tidligere ­studier har også vist at mat som ­krever mye tygging uavhengig av NOVA kategori, frigjør mer metthetshormoner fra mage tarm som bidrar til økt metthetsfølelse og reduserer matinn­taket (14). For eksempel ser det ut til at det å spise hele poteter som må ­tygges mer, gir bedre metthetsfølelse og redusert inntak, sammenlignet med hjemmelaget potetmos som krever lite tygging, selv om begge er i ­kategori NOVA klasse 1. 

Helseinformasjon bør skape trygghet og ikke helseangst

Mange nordmenn er opptatt av å spise et helsefremmende kosthold. Samtidig er det mange som ikke «bryr seg» ­eller som er usikre på hva som faktisk er trygg og sunn mat. Mange synes det blir stadig vanskeligere å navigere i jungelen av informasjon og gir nesten opp. Vår jobb som fagpersoner er å bidra til trygghet og å gjøre det enklere for alle å gjøre gode kostholdsvalg for god helse (15)! Som autorisert helse­personell er vårt ansvar i henhold til helsepersonelloven å utføre vårt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet. Dette innebærer blant annet å formidle kunnskapsbasert informasjon om kosthold og helse. Global Burden of Disease-analysen, publisert i The Lancet i februar i år, viser at det nordmenn spiser seg syke av, er: for mye rødt og bearbeidet kjøtt, for lite frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter og frø (16). Det fore­ligger svært god dokumentasjon for at redusert inntak av ultraprosessert mat med mye kalorier, mettet fett, salt, sukker og lite næringsstoffer bør begrenses mest mulig. Det er alle fagfolk enige om! Det er et slikt uheldig kostholdmønster som øker risikoen for kroniske sykdommer, inkludert fedme, metabolsk syndrom, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og kreft (16). Ved å redusere inntaket av disse «verstingene» og øke inntaket av frukt, grønt, fullkorn, fisk, nøtter og frø kan vi vinne mange helsejusterte leveår. 

Fagfolk, foren dere – «keep it ­simple», la budskapet til ­befolkningen være enkelt: 

  • Spis mer råvarer og mer ­hjemmelaget mat
  • Spis mer fullkorn, frukt, grønn­saker, belgvekster, usaltede nøtter, frø og fisk
  • Spis mindre godteri, snacks, søt drikke og søte bakevarer (usunne ultraprosesserte matvarer)
  • Spis mindre bearbeidet kjøtt 
  • Og husk at 80 % regelen gjelder her også, å jage «perfeksjonisme» er ikke sunt!

Referanser

  1. Selecting and Implementing Patient-Reported Martínez Steele E, Popkin BM, Swinburn B, et al. The share of ultra-processed foods and the overall nutritional quality of diets in the US: evidence from a nationally representative cross-sectional study. Popul Health Metr. 2017;15:6. doi:10.1186/s12963-017-0119-3.
  2. Moubarac J-C, Batal M, Louzada ML, et al. Consumption of ultra-processed foods predicts diet quality in Canada. Appetite. 2017;108:512–520. doi:10.1016/j.appet.2016.11.006.
  3. Lane MM, Davis JA, Beattie S, et al. Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta-analyses. BMJ. 2024;384:e077310. doi:10.1136/bmj-2023-077310.
  4. Suksatan W, Moradi S, Naeini F, Bagheri R, Mohammadi H, Talebi S, Mehrabani S, ​Hojjati Kermani MA, Suzuki K. Ultra-Processed Food Consumption and Adult Mortality Risk: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis of 207,291 Participants. Nutrients. 2021 Dec 30;14(1):174. doi: 10.3390/nu14010174. PMID: 35011048; PMCID: PMC8747520.
  5. Monteiro CA, Cannon G, Lawrence M, Louzada MLC, Machado PP. Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system. Rome: FAO; 2019.
  6. Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME). Global Burden of Disease 2023: Findings from the GBD 2023 Study. Seattle (WA): IHME; 2025.
  7. GBD 2017 Diet Collaborators. Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet. 2019 May 11;393(10184):1958–1972.
  8. Cordova R, Kliemann N, Huybrechts I, et al. Consumption of ultra-processed foods and risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a multinational cohort study. Lancet Reg Health Eur. 2023;35:100771.
  9. Hansen LB, Myhre JB, Johansen AMW, Paulsen MM, Andersen LF.
    Ungkost 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge 2015–16. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. Rapport 2017:1. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2017/ungkost-3-rapport-blant-9-og-13-aringer_endeligversjon-12-01-17.pdf 
  10. Eie AMØ, Høiseth G, Rø TB, et al. Population-based reference intervals for ferritin, iron, transferrin and transferrin saturation and prevalence of iron deficiency in 6–12-year-old children: the Health Oriented Pedagogical Project (HOPP). Scand J Clin Lab Invest. 2021;81(7):1–9.
  11. Moradi S, Entezari MH, Mohammadi H, Jayedi A, Lazaridi AV, Kermani MAH, Miraghajani M. Ultra-processed food consumption and adult obesity risk: a systematic review and dose-response meta-analysis. Crit Rev Food Sci Nutr. 2023;63(2):249–260. doi:10.1080/10408398.2021.1946005.
  12. Hall KD, Ayuketah A, Brychta R, et al. Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: an inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metab. 2019 Jul 2;30(1):67–77.e3. doi:10.1016/j.cmet.2019.05.008.
  13. Dicken SJ, Jassil FC, Brown A, et al. Ultraprocessed or minimally processed diets following healthy dietary guidelines on weight and cardiometabolic health: a randomized, crossover trial. Nat Med. 2025;31:3297–3308. doi:10.1038/s41591-025-03842-0.
  14. Miquel-Kergoat S, Azais-Braesco V, Burton-Freeman B, Hetherington MM. Effects of chewing on appetite, food intake and gut hormones: A systematic review and meta-analysis. Physiol Behav. 2015;151:88–96.doi:10.1016/j.physbeh.2015.07.017
  15. Narverud I, Strøm EC, Holven KB. I USA snur de matpyramiden på hodet, i Norge må vi rydde opp i hva som faktisk er usunt. Oslo universitetssykehus; 2026 Feb 2. Tilgjengelig fra: https://www.oslo-universitetssykehus.no/om-oss/nyheter/usa-snur-matpyramiden/
  16. GBD 2023 Nordic and Baltic Diet Collaborators. The burden of dietary risk factors in the Nordic and Baltic countries: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023. Lancet Reg Health Eur. 2026 Feb;61:101543. 
Norsk Indremedisinsk Forening
Ansvarlige redaktører:
Ole Kristian H. Furulund, Stephen Hewitt
Opphavsrett: ©Norsk Indremedisinsk Forening
Følg NYI på: Facebook
Webmaster og design: www.drd.no