I denne artikkelen presenterer vi en del synspunkter på hvorfor slagmedisinsk forskning og kompetansekrav til slagleger er viktige forutsetninger for god hjerneslagbehandling. Vi redegjør også for hvordan Norsk hjerneslagregister er et viktig verktøy for kvalitetssikring og kvalitetsforbedring av slagbehandlingen i Norge. Vi vil særlig fokusere på de muligheter og utfordringer som indremedisinen står ovenfor i forhold til hjerneslag.
Sekundærprofylakse er behandling som gis for å forebygge nye hjerneslag og andre vaskulære hendelser. Valg av forebyggende behandling baseres på kunnskap om risikofaktorer, etiologisk mekanisme, effekt av forebyggende tiltak og forventet prognose. Behandlingen må skjønnsmessig individualiseres basert på balanse mellom indikasjoner, kontraindikasjoner og potensiell nytte for den enkelte.
Alle pasientar med hjerneslag bør behandlast i ei slageining (1, 2). Behandling i slageining reduserer risiko for død og funksjonssvikt (3), og er det einskilde tiltaket i behandlingskjeda som reddar flest menneskje frå å døy eller få alvorlege funksjonstap.
Rask diagnostikk av hjerneslag og tidlig behandling i slagenhet bidrar til bedre prognose både med hensyn til funksjon og dødelighet. Tidsaspektet ble ytterligere aktualisert etter at trombolysebehandling ble innført. Kravet til rask håndtering av slagpasienter innebærer at alle sykehus som behandler hjerneslag skal ha en fastlagt behandlingssløyfe fra helsevesenet varsles til pasienten ankommer slagenheten.
Pasienter med hjerneslag – og den tilpassede behandlingskjeden de trenger – representerer ofte komplisert og utfordrende medisin. Men den involverer ikke nødvendigvis avansert teknologi eller superspesialister som løser alt alene. Slik sett er disse pasientene ikke ulike de fleste andre indremedisinske pasienter, som også gjerne har et sammensatt sykdomsbilde.