KOLS er en sykdom som rammer en stor del av befolkningen, og mange av pasientene er betydelig invalidisert. Sykdommen er kronisk og progredierende, og man har stort sett ikke annen behandling å tilby enn hjelp til å stoppe videre sykdomsutvikling. De viktigste tiltakene er betydelige livsstilsendringer, hvilket man best kan hjelpe til med ved lungerehabilitering.

Hypoksemi, enten kronisk eller akutt som ved høydeeksponering, kan gi kognitiv svikt og forverre eksisterende sykdom. I et stadig mer mobilt samfunn vil også lungesyke pasienter ønske å fortsette sine reisevaner; hvilke regler er det som gjelder og hvordan skal vi teste og veilede disse pasientene?

Det er vel etablert at pasienter med røykeindusert kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) kan utvikle pulmonal hypertensjon (PH) med sekundært redusert høyre ventrikkelfunksjon, og at de har økt forekomst av hjertesykdom på venstre side som følge av iskemisk hjertesykdom.

Redusert systolisk og diastolisk funksjon på hjertets venstre side kan også påvirke hjertets høyre side via lungekretsløpet. Det er imidlertid lite kjent i hvilken grad selve KOLS-sykdommen, uavhengig av venstresidig hjertesykdom (postkapillær), påvirker hjertes høyre side. Hovedmålet med denne studien var å avklare dette (1).

I denne artikkelen gis en oppdatert oversikt over definisjon, forekomst, diagnostikk og behandling av KOLS. Da KOLS er en vanlig sykdom i befolkningen, er det viktig at indremedisinere generelt kjenner til diagnostikk og behandling. KOLS må mistenkes hos alle røykere med langvarige luftveissymptomer. Spirometri er nødvendig for å stille riktig diagnose. Røykestopp er av største betydning for å bedre prognosen, mens individrettet symtomlindring vil kunne bedre livskvaliteten. Pasienter med hyppige forverrelser har spesielt dårlig prognose og må følges opp nøye for å unngå ytterligere forverrelser.