Ole Kristian H. Furulund og Maya Bass, redaksjonen Indremedisineren
Vi har i nr. 1.2022 av Indremedisineren bedt tre kolleger om å skrive noen tanker om spesialiteten indremedisin og dens rolle i tiden som kommer. På fjorårets Høstmøte var man enige om at det er behov for spesialister i indremedisin i tiden fremover, men det har vist seg vanskelig å rekruttere leger som ønsker spesialisering i denne hovedspesialiteten. Endringer i spesialiseringsforløpet har gjort at indremedisin ikke lenger kan tas samtidig med andre spesialiteter (tidligere grenspesialiteter). De fleste sykehus søker også etter spesialister i de tidligere etablerte grenspesialitetene (f.eks. kardiologi, gastroenterologi, nefrologi, e.l.). Dette gjør at man kan bli usikker på om det er en fremtid for en som er spesialist i indremedisin. Samtidig tilsier nåtidens og fremtidens pasienter og sykehus at det er behov for spesialister som kan se og behandle hele pasienten.
Innledningsvis redegjør LIS Tonje Hildebrandt og klinikkleder Morten Mowe fra Oslo Universitetssykehus og overlege Runa Andreassen fra Sandnessjøen sykehus for hvor viktige generelle indremedisinere er i nåtidens og fremtidens sykehus. Til slutt skriver tidligere fagdirektør i Den norske legeforening, Bjarne Riis Strøm, litt om hva som bør gjøres for å sikre fortsatt rekruttering til indremedisin fremover.
For å sikre forsvarlige helsetjenester til befolkningen, bør kanskje norske helsemyndigheter gjøre det samme som man har gjort i f.eks. Blekinge i Svergie – kreve at de som skal ha bakvaktansvar på sykehus, er spesialister i generell indremedisin?
Se under for liste over artiklene i dette temanummeret:
