Det er forventet økning i levealder og andel eldre i befolkningen (1). Til tross for at dødeligheten av karsykdom er halvert siste 30 år (2), er dette fremdeles hyppigste årsak til død hos de eldste (>85 år). Kunnskap om forebyggende behandling for karsykdom hos eldre, både som ledd i primærprofylakse og sekundærprofylakse, er derfor av betydning.