Atrieflimmer øker risiko for tromboembolier. I Norge tilbys generelt god marevanbehandling, og det er da ikke holdepunkter for behandlingsgevinst ved de nyere antikoagulasjonsmidlene. Usikker klinisk effekt og sikkerhet utenfor kliniske studier tilsier en gradvis innføring og nøye overvåking.

Hvert år utvikler minst 5-6000 mennesker i Norge symptomatisk venøs trombose, som tilsvarer en årlig insidens på minst 1 per 1000 år [1]. Om lag 2/3 er dyp venetrombose (DVT) – oftest i underekstremitetene – og 1/3 er lungeembolisme (LE) med eller uten symptomatisk DVT.

I 2012 feirer Marevan 50 år på det norske markedet. Hovedindikasjonene er langtidsprofylakse mot dyp venetrombose og lungeemboli, mot hjerneslag ved atrieflimmer, mot ventiltrombe ved kunstige hjerteklaffer og mot koronartrombe etter hjerteinfarkt. Nye midler med spesifikt angrepspunkt på koagulasjonsfaktorene IIa (trombin) eller Xa uten behov for kontroll er nå lansert. Virkningsmekanismene for disse beskrives her (Figur 1).