Flere etablerte miljøer i utlandet har brukt hypnoterapi for behandling av irritabel tarmsyndrom i mange år. Det er en begynnende aktivitet på å anvende hypnoterapi ved irritabel tarm ved Oslo universitetssykehus og Lovisenberg sykehus. Økende erfaring kan tilsi at flere behandlingsinstitusjoner i Norge bør vurdere hypnoterapi for behandling av pasienter med irritabel tarmsyndrom.
Irritabel tarmsyndrom (irritable bowel syndrome, IBS) er en felles-betegnelse for flere plager som har med tarm og fordøyelse å gjøre. Det kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. IBS forbindes ofte med stress og endringer i nervesignalene hjernen sender til tarmen. Hypnoterapi er en terapiform som fokuserer på å redusere stress og skape motivasjon for livsstilsendring gjennom sinnets evne til å påvirke kroppen.
Vi har inntrykk av at hypnoterapi anvendes i meget liten grad i behandling av IBS i Norge siden det ikke har vært tradisjon for dette. Forskningsstudier referert til i denne artikkelen og mange andre kan tyde på at hypnoterapi brukes mer i USA, Australia og UK, for å nevne noen steder. Hypnoterapi benyttes også i Sverige, ikke minst av gruppen på Sahlgrenska Sjukehuset i Gøteborg, der man anvender sykepleierutført hypnoterapi.
Hypnoterapi er å gjøre terapi ved å bruke hypnose. Formålet med hypnoterapi er å hjelpe pasienten til å utnytte sin egen evne til å la sinnet påvirke kroppen på en positiv måte. Vi kan gjenkjenne denne evnen når vi observerer placeboeffekten. For å prøve ut legemidler gjør vi dobbelt-blindede studier for å kunne måle resultatene opp mot placeboeffekten. Placeboeffekten bestemmes i større grad av faktorer knyttet til pasienten, som forventninger og ønske om at behandlingen skal virke (1). I den senere tid har man vist at placebo også fungerer når man vet at det er placebo (2). Det kan være verdt å merke seg at selve ordet «hypnose» også har en markert placeboeffekt (3) ved at de samme forslagene om å slappe av kan gi en bedre virkning når man kaller det «hypnose» heller enn «avslapning».
Ofte er det nødvendig å klargjøre for pasienter hva hypnose er, og hva det ikke er, før pasienten kan la seg motivere til behandling med hypnoterapi. Hypnose er ikke kontroll, det er heller en veiledning for å skape en fokusert sinnstilstand for å oppleve en klarhet i tanker og følelser, som igjen kan danne grunnlag for nye ideer og motivasjon til å sette dem ut i livet. Hypnose er ikke et nytt fenomen, det var kjent allerede i oldtiden. Hypnose kan også sammenlignes med meditasjon (4).
Det er i hovedsak to forskjellige måter å definere hypnose på, enten som en metode man anvender eller som en virkning man opplever (5). Som metode kan hypnose forstås som en behandlingsform hvor man søker å skape en tillit mellom behandler og pasient, slik at pasienten i større grad ønsker å følge behandlerens forslag. Som virkning kan hypnose for eksempel forstås som en avgrenset og fokusert oppmerksomhet sammen med en dyp fysisk avslapning. Aksel Sogstad (6) gir i sin bok en oversikt over hypnosens utvikling i moderne tid og forklarer hypnosetilstanden nærmere.
Som en oppsummering kan det sies at moderne hypnoterapi utføres i dialog med pasienten, hvor hypnoterapeutens oppgave er å veilede pasienten til å finne og utnytte egne ressurser for å oppnå det han eller hun ønsker. Se figur 1.
Figur 1. Moderne hypnoterapi utføres som en dialog med pasienten, som en veiledning til å hjelpe pasienten til å finne egne ressurser og motivasjon.
I de senere årene har det blitt gjort mye forskning på hypnoterapi for behandling av IBS. Peters et. al. (7) konkluderer i sin gjennomgang at hypnoterapi rettet mot tarmsystemet har en varig virkning for pasienter med IBS og sannsynligvis også ved ulcerøs kolitt. Peters et. al. (8) konkluderer også i sin studie, som sammenligner behandling med hypnoterapi og diett med lav FODMAP (FODMAP er et akronym for forskjellige typer av enkle karbohydrater som fruktsukker), at behandling med hypnoterapi gir varig virkning sammenlignbart med lav FODMAP-diett for tarmsymptomer, men at behandling med hypnoterapi gir større langtidsvirkende reduksjon av psykologisk ubehag som depresjon og angst. Se figur 2.
Figur 2. Det kan sees at de blå prikkene i grafene til høyre, som måler angst og depresjon 6 måneder etter behandling med hypnoterapi, ligger lavere enn de andre. Del av figur hentet fra Peters et. al. (8). Figuren viser at behandling med hypnoterapi gir bedre langtidsvirkning enn behandling med FOODMAP-diett for psykologiske forhold.
Miller et. al. (9) konkluderer fra en studie med 1000 IBS-pasienter som ble behandlet med Manchester-protokollen at deres resultater gir ytterligere bevis for at hypnoterapi er en effektiv behandlingsform for IBS-pasienter som ikke responderer på annen behandling. Se figur 3.
Figur 3. Maksimumscore er 500, med et fall på 50 poeng som klinisk signifikant. Pre-HT = score før behandling med hypnoterapi, Post-HT = score etter behandling med hypnoterapi. Det kan sees at behandlingen er klinisk signifikant med en reduksjon på mer enn 100. Hentet fra Miller et. al. (9). Figuren viser IBS symptomscore før og etter behandling med hypnoterapi for 1000 pasienter.
Gonsalkorale (10) gir detaljert informasjon om Manchester-protokollen. Denne protokollen har blitt utviklet spesielt for behandling av IBS av Whorwell et. al. (11), publisert i 1984. Palsson (12) gjengir detaljer av The North Carolina Protocol, som brukt
i en studie gav positivt resultat for mer enn 80 % av pasientene.
Disse protokollene er det som faktisk utgjør behandling av IBS med hypnoterapi. De er på mange måter enkle fortellinger som gjennom flere faser aktiverer pasientens forestillingsevne. Formålet er å skape en mottakelighet for forslag for å bedre pasientens tilstand. Først veiledes pasienten til å oppnå dyp kroppslig avslapning. Deretter aktiveres pasientens kreative evner ved å foreslå bilder, lyder og følelser man kan oppleve i en forestilt beroligende omgivelse. Pasienten er nå mottakelig for forslag for å bedre tarmfunksjonen. Tabell 1, oversatt fra Peters et. al. (7), viser typiske forslag og metaforer som brukes. Det skal sies at det også kan være hensiktsmessig å la pasienten skape sine egne metaforer.
Mange som lider av IBS opplever smerter. Hypnose har vært anvendt for smertereduksjon i lengre tid. James Esdaile utførte rundt 1850 et stort antall kirurgiske inngrep i India uten annen bedøvelse enn hypnose. John Butler (13) viser et videoopptak hvor han gjennomgår en brokkoperasjon under selvhypnose, helt uten annen anestesi. Gjennom hele operasjonen er blodtrykk og puls normale. The U.S. Department of Health and Human Services (14) sier i sin rapport at innsamlede data antyder effekt av hypnose for kroniske smertetilstander ved IBS.
Smerteopplevelse oppstår i forskjellige deler av hjernen. Ved å bruke funksjonell magnetresonanstomografi har man kunnet måle at hypnose kan endre reaksjonene i disse forskjellige delene. Det er derfor mulig å bruke hypnose for å endre flere forskjellige smertefaktorer, som for eksempel lokasjon, grad av smerte, grad av lidelse og kognitiv oppfattelse. I tillegg bestemmes smerteopplevelsen av en kontrollmekanisme i ryggraden som slipper smertesignaler fram til hjernen. Vi kan også påvirke dette gjennom hypnose (5).
Det kan være et spørsmål om når man skal bruke hypnoterapi for å behandle IBS. Det kan være hensiktsmessig å 1) først forsøke diett (spesielt FODMAP-reduksjon) og endre vaner, deretter 2) samtaleterapi, eventuelt antidepressiva, for så å 3) anvende hypnoterapi (15).
Våren 2017 begynte helsepersonell ved Seksjon for klinisk ernæring på Oslo universitetssykehus og Enhet for klinisk ernæring på Lovisenberg sykehus å opplyse pasienter som ikke responderte på annen behandling om at hypnoterapi kan hjelpe. Pasientene kontaktet selv hypnoterapeut for behandling dersom de ønsket. Protokollene, dvs. den hypnoterapeutiske behandlingen, som ble brukt var tilpasninger av The North Carolina Protocol (12) og The Manchester Protocol (10). Fram til januar 2018 har 11 pasienter blitt gitt hypnoterapeutisk behandling. Det har ikke blitt gjort noen scoring av pasientenes symptomer før og etter behandling, og pasientgrunnlaget er for lite til å vise til resultater. Det kan imidlertid nevnes at noen pasienter har rapportert mindre uro, bedre søvn og mindre smerter.
Pasienter med IBS har et markant høyere stressnivå (16). Selv om ikke IBS-lidelsen nødvendigvis er forårsaket av stress, så medfører ofte IBS stress når man først har fått det. Det er derfor hensiktsmessig å introdusere pasienten for teknikker som reduserer stress. Dette kan være så enkelt som kroppslig avslapning. I en litt mer avansert form, hvor man også roer sinnet, kan man kalle det hypnose eller meditasjon.
En ulempe med hypnoterapi er at det tar tid og har en ikke ubetydelig kostnad for pasienten når det gjøres med behandling uten refusjonsordning. For å redusere kostnadene kan man vurdere hjemmebehandling (17, 18), gruppebehandling (19) eller utføre hypnoterapi på den avdeling som behandler pasienten for IBS. Hjemmebehandling kan ta form av selvhypnose som gjøres på regelmessig basis.
En rekke studier viser at hypnoterapi fungerer som behandling for IBS. Enkelte av studiene er så store at man egentlig snakker om en rapportering fra et etablert behandlingsforløp. I Norge er det fremdeles bare en beskjeden bruk av hypnoterapi for IBS. Vi håper at flere behandlingssteder vil gjøre dette. For å innlemme hypnoterapi i behandlingsforløpet på en effektiv måte kan man forsøke å redusere kostnadene, for eksempel ved å legge til rette for gruppeterapi, anbefale hjemmebehandling eller la helsepersonell gjøre deler av den hypnoterapeutiske protokollen.
Aksel Sogstad arbeider som hypno-terapeut og er eier av Hele Sinnet hypnoterapi (www.helesinnet.no).
