Siri Rostoft, geriater, ph.d, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, 0407 Oslo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Elisabeth Skaar, geriater og LIS i kardiologi, ph.d kandidat, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus, 5020… [Les mer]

Både aldrings- og sykdomsforandringer virker inn på eldres liv. For mange preges hverdagen av sviktende evne til å leve selvstendig. Hvilken betydning har fysisk trening når det gjelder å bevare helse, funksjonsevne og selvstendighet hos eldre?

I Sverige ble det i 2010 i regi av Socialstyrelsen publisert nasjonal retningslinjer for demensutredning – og behandling basert på evidensbasert metodologi (1). Disse retningslinjene angir en rangordning som betegnes prioritet (der prioritet 1 er best og prioritet 10 angir minst nytte), ikke-gjøre, og FoU (forskning og utvikling). Metoden for rangordningsprosessen finnes beskrevet i publikasjonen fra Socialstyrelesen (1). Det finnes foreløpig ingen norske retningslinjer for demens. Her omtales de svenske retningslinjene for demensutredning og hvorledes biologiske markører ved demens anbefales brukt i Sverige.

Det er forventet økning i levealder og andel eldre i befolkningen (1). Til tross for at dødeligheten av karsykdom er halvert siste 30 år (2), er dette fremdeles hyppigste årsak til død hos de eldste (>85 år). Kunnskap om forebyggende behandling for karsykdom hos eldre, både som ledd i primærprofylakse og sekundærprofylakse, er derfor av betydning.