Subakutt tyreoiditt er en relevant differensialdiagnose hos mange indremedisinske pasienter. Det kliniske bildet karakteriseres av fremre halssmerter og ledsages av allmennsymptomer. Subakutt tyreoiditt er en selvbegrensende tilstand, men symptomatisk behandling kan bli nødvendig.
Ann-Elin Meling Stokland, overlege ved endokrinologisk seksjon, Stavanger Universitetssykehus og ph.d. stipendiat ved Universitetet i Bergen.
Bjørn Olav Åsvold, avdelingssjef ved Avdeling for endokrinologi, St. Olavs hospital og professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
Subakutt tyreoiditt forekommer hos anslagsvis 12/100.000/år, og opptil 5-7 ganger oftere hos kvinner enn hos menn (1). Tilstanden forekommer i alle aldersgrupper, men vanligst mellom 20 og 60 år. Subakutt tyreoiditt har blitt rapportert i både akutt og postinfeksiøs fase av covid-19-infeksjon, med prevalens opptil 10-20% hos sykehusinnlagte i akuttfasen (2, 3) og 7% i den postinfeksiøse fasen (4).
Subakutt tyreoiditt antas å skyldes en viral infeksjon eller postinfeksiøs inflammatorisk prosess hos genetisk predisponerte individer. Spesielt HLA-type B35 er sterkt assosiert med økt risiko for subakutt tyreoiditt, men også andre HLA-typer er beskrevet å gi disposisjon i ulike etniske grupper (5). Flere typer virus har vært assosiert med subakutt tyreoiditt, blant annet coxsackie-, adeno-, influensa-virus, EBV og HIV. Før pandemien var det ikke funnet assosiasjon med coronavirus, men ACE-2-reseptoren er høyt uttrykt på follikulære tyreoideaceller og gjør kjertelen til et potensielt målorgan for SARS-CoV2 (6). Vaksinasjon mot covid-19 har også blitt identifisert som en utløsende årsak, med en mediantid på 10 dager fra vaksinasjon til symptomdebut (7). Andre utløsende faktorer er behandling med TNF-alfa-hemmere for revmatisk sykdom eller interferonbehandling mot hepatitt C (5). Uavhengig av utløsende årsak fører inflammasjonen til ødeleggelse av tyreoideafolliklene og proteolyse av lagret tyreoglobulin, som igjen resulterer i uregulert frislipp av FT4/FT3 og tyreotoksikose.
Det vanligste symptomet er fremre halssmerter, som gjerne debuterer 2-8 uker etter en øvre luftveisinfeksjon. Smertene kan være lokalisert til hele eller deler av kjertelen og kan radiere ned i mediastinum eller opp mot kjeve, svelg eller ører. Kjertelen er palpasjonsøm, og et diffust eller asymmetrisk struma foreligger ofte. Andre hyppige ledsagende symptomer er feber, muskelsmerter, generelt redusert allmenntilstand, fatigue og redusert matlyst. Hos om lag halvparten av pasientene foreligger klassiske hypertyreote symptomer (8). Det kliniske bildet kan ellers være alt fra lite eller ingen funn ved klinisk undersøkelse, til en alvorlig syk pasient som tilfredsstiller sepsiskriterier eller presenterer seg med klinikk forenelig med tyreotoksisk krise (9).
Den første fasen er forbigående og kjennetegnes av inflammasjon med allmensymptomer, halssmerter og tyreotoksikose. Denne fasen varer hos de fleste omkring 2-8 uker. I den andre fasen blir pasienten igjen eutyreot. I den tredje og siste fasen utvikler mange hypotyreose som kan vare i 8 uker eller lenger (figur 1). Den hypotyreote fasen er ofte asymptomatisk.
Den kliniske presentasjonen til subakutt tyreoiditt utløst av covid-19-infeksjon er noe ulik den vi ellers har vært vant til å se. For det første er det vanligere at tyreoiditten debuterer i forbindelse med selve infeksjonen, og ikke nødvendigvis i postinfeksiøs fase. For det andre har fremre halssmerter vært mindre fremtredende hos denne pasientgruppen og lav eller normal FT3 har blitt observert (5, 10). Hos mange av disse pasientene kan derfor tyreoditten forbli udiagnostisert. Noen miljøer har anbefalt screening av tyreoideaprøver hos covid-19-pasienter innlagt på intensiv (2), mens WHO ikke har anbefalt generell screening av disse. Subakutt tyreoiditt kan uansett være en relevant differensialdiagnose hos covid-19-pasienten som får en uventet forverring, manglende bedring eller arytmiproblemer under sykehusoppholdet.
Subakutt tyreoiditt er en klinisk diagnose som stilles på bakgrunn av fremre halssmerter og en øm og gjerne forstørret skjoldbruskkjertel, ledsaget av forhøyede inflammasjonsparametre. Tidlig i forløpet vil de fleste ha tyreotoksikose med supprimert TSH < 0,01 og forhøyet FT3 og FT4. Senkningsreaksjon (SR) og CRP vil som regel være > 50, og det er ikke uvanlig at de blir tresifret. Andre blodprøvefunn kan være anemi, lett leukocytose og transaminasestigning. Mikrohematuri kan foreligge (5). Som ledd i utredningen i tyreotoksisk fase anbefales TRAS-måling for å utelukke Graves’ sykdom. Måling av andre tyreoidearelaterte autoantistoffer er ikke relevant i diagnostikken, men dersom anti-TPO måles, vil den ofte være negativ eller kun lettgradig positiv. Bildediagnostikk er som regel ikke nødvendig, men tyreoideascintigrafi er aktuelt ved tvil om diagnosen, for eksempel dersom den tyreotoksiske fasen varer lenger enn forventet. Scintigrafi i den tyreotoksiske fasen av subakutt tyreoiditt vil vise lavt opptak (se bilde). Ultralyd er indisert om en palperer en oppfylning i kjertelen.
Subakutt tyreoiditt blir ikke sjelden oppdaget hos pasienter som utredes for infeksjon, inflammasjon eller malignitet med ukjent utgangspunkt. Temporalarteritt er en relevant differensialdiagnose, siden halssmertene i noen tilfeller kan radiere opp mot tinning og er ledsaget av høy SR.
Differensialdiagnostikken går ellers ut på å skille subakutt tyreoiditt fra andre årsaker til høyt stoffskifte. Dette er som regel uproblematisk fordi disse tilstandene isolert sett ikke gir forhøyet CRP/SR. De mest aktuelle differensialdiagnosene vil heller ikke gi halssmerter eller øm kjertel som dominerende symptom:
Graves’ sykdom: Den vanligst årsaken til høyt stoffskifte. Pasientene har oftest symptomer på hypertyreose. Typisk debutalder er 30-60 år, og sykdommen er vanligst hos kvinner. Struma foreligger ofte. Den vanligste ekstratyreoidale manifestasjonen orbitopati forekommer ikke ved noen av de andre årsakene til høyt stoffskifte. Det er høyere pretest sannsynlighet hos pasienter med annen autoimmun sykdom. Positiv TRAS bekrefter diagnosen, og bildediagnostikk er da ikke nødvendig.
Andre tilstander kan også gi trifasisk forløp av stoffskiftet og lavt opptak ved scintigrafi i den hypertyreote fasen, men ikke øm kjertel:
Stille tyreoiditt: Som regel asymptomatisk tilstand. Forekommer ofte på autoimmunt grunnlag eller som følge av ulike typer medikamenter, som f.eks tyrosinkinasehemmere, litium, interferon alfa og interleukin 2. Immunterapi i form av CTLA4-antistoff (ipilimumab), PD-1 hemmere (pembrolizumab og nivolumab) og PD-L1 hemmer (f. eks. atezolizumab) kan også gi også en form for stille tyreoiditt (11).
Postpartumtyreoiditt: Forekommer etter opptil 10% av fødsler, med høyest risiko hos anti-TPO positive. Høyt stoffskifte debuterer som regel 1-4 måneder postpartum og gir hos de fleste lite symptomer. Høyt stoffskifte som debuterer mer enn 6 måneder etter fødsel, er mer suspekt på Graves’ sykdom.
Jodindusert hypertyreose: Forekommer som følge av behandling med amiodaron, kosttilskudd eller jodholdig kontrastundersøkelse.
Akutt infeksiøs tyreoiditt: Er en svært sjelden, men potensielt livstruende tilstand og må mistenkes ved halssmerter hos systemisk påvirket pasient. Infeksjonen er oftest bakteriell, og som regel foreligger en predisponerende faktor som immunsuppresjon, kongenital anomali (sinus piriformis-fistel) eller tyreoideasykdom (8). Pasientene har ofte mer uttalte og lokaliserte smerter enn ved subakutt tyreoiditt, og det kliniske bildet kan være septisk. Andre symptomer kan være dysfagi og dysfoni. Blodprøver viser leukocytose og forhøyet CRP. Tyreoideaprøver kan være normale, men tyreotoksikose kan forekomme (12). I tidlig fase er ultralyd en sensitiv undersøkelse og finnålsaspirasjon kan samtidig tas til gramfarging og dyrkning. Ved mistanke om abscess er CT foretrukket modalitet (12).
Lokalavansert/ metastatisk tyreoideacancer eller lymfom i tyreoidea: Kan presentere seg med smerter grunnet kapselekstensjon og være ledsaget av forhøyede inflammasjonsparametre. Destruksjon av kjertelen eller metastaser fra follikulær cancer vil i sjeldne tilfeller kunne gi tyreotoksikose. Mistenkes ved palpasjonsfunn, og pasienten henvises til avklarende utredning i henhold til nasjonalt handlingsprogram for tyreoideakreft.
Tyreotoksisk krise: Ved tyreotoksisk krise foreligger ofte en utløsende årsak, og blant de vanligste er infeksjon. Disse pasientene har derfor ofte forhøyede inflammasjonsparametre. Graves` sykdom er den vanligste underliggende årsaken til krise (13). Ved klinikk forenelig med tyreotoksisk krise må pasienten behandles etter retningslinjer og aktuelle differensialdiagnostiske undersøkelser som beskrevet over må gjøres parallelt.
Subakutt tyreoiditt er en selvbegrensende tilstand, som hos mange kan observeres ubehandlet. Hos en del pasienter vil det likevel bli behov for symptomatisk behandling.
Symptomer på tyreotoksikose: Kan behandles med ikke-selektiv eller selektiv betablokker i noen få uker til den tyreotoksiske fasen er over. Tyreostatika (Neo-Mercazole eller PTU) hemmer ikke frislipp av lagret hormon fra tyreoidea og har ingen plass i behandlingen av subakutt tyreoiditt.
Halssmerter: NSAIDS er førstelinjebehandling, spesielt ved milde-moderate symptomer. Dersom ingen effekt etter 2-3 dager eller mer alvorlig klinikk med systemisk påvirkning foreligger kan prednisolon forsøkes. Prednisolon kan også bedre alvorlige tyreotoksiske symptomer ved å hemme omdanning fra T4 til T3. Vanlig startdose med prednisolon er 30-40 mg daglig, som kan trappes gradvis ned med 5-10 mg daglig hver 5.-7. dag, avhengig av klinikk. Ved rask smertelindring kan tidligere nedtrapping forsøkes, og dosen heller økes igjen ved forverring. Lavere startdose på 15 mg daglig med mer langsom nedtrapping med 5 mg daglig hver 2. uke er et annet behandlingsalternativ (14).
Hypotyreose: Symptomene i hypotyreot fase er ofte lettgradige og forbigående og krever oftest ikke behandling. Ved mer uttalte symptomer eller TSH-stigning til over 10 mU/L kan forbigående levotyroksinbehanding vurderes. Ettersom hypotyreosen er forbigående hos de aller fleste, bør prøveseponering gjennomføres etter 3-6 mnd (15). Det er viktig å informere pasientene om at levotyroksinbehovet er forbigående, for å forhindre unødvendig langtidsbehandling.
Etter den tyreotoksiske fasen anbefales det at pasienten fortsatt følges med blodprøve månedlig for å fange opp en eventuell behandlingstrengende hypotyreose. Hypotyreosen kan vare inntil 6 måneder (15, 16). De aller fleste pasienter er eutyreote etter 12 måneder, men 5-15% vil ha permanent hypotyreose (16, 17). En residivrisiko på 1-4% er rapportert (15). Etter at den hypotyreote fasen er over, trengs ikke langtidsoppfølging av stoffskiftet hos personer som har gjennomgått subakutt tyreoiditt.
1. Golden SH, Robinson KA, Saldanha I, Anton B, Ladenson PW. Clinical review: Prevalence and incidence of endocrine and metabolic disorders in the United States: a comprehensive review. J Clin Endocrinol Metab. 2009;94(6):1853-78.
2. Muller I, Cannavaro D, Dazzi D, Covelli D, Mantovani G, Muscatello A, et al. SARS-CoV-2-related atypical thyroiditis. Lancet Diabetes Endocrinol. 2020;8(9):739-41.
3. Lania A, Sandri MT, Cellini M, Mirani M, Lavezzi E, Mazziotti G. Thyrotoxicosis in patients with COVID-19: the THYRCOV study. European journal of endocrinology. 2020;183(4):381-7.
4. Mondal S, DasGupta R, Lodh M, Ganguly A. Subacute thyroiditis following recovery from COVID-19 infection: novel clinical findings from an Eastern Indian cohort. Postgrad Med J. 2022.
5. Stasiak M, Lewinski A. New aspects in the pathogenesis and management of subacute thyroiditis. Rev Endocr Metab Disord. 2021;22(4):1027-39.
6. Rotondi M, Coperchini F, Ricci G, Denegri M, Croce L, Ngnitejeu ST, et al. Detection of SARS-COV-2 receptor ACE-2 mRNA in thyroid cells: a clue for COVID-19-related subacute thyroiditis. J Endocrinol Invest. 2021;44(5):1085-90.
7. Ippolito S, Gallo D, Rossini A, Patera B, Lanzo N, Fazzino GFM, et al. SARS-CoV-2 vaccine-associated subacute thyroiditis: insights from a systematic review. J Endocrinol Invest. 2022;45(6):1189-200.
8. Pearce EN, Farwell AP, Braverman LE. Thyroiditis. N Engl J Med. 2003;348(26):2646-55.
9. Sherman SI, Ladenson PW. Subacute thyroiditis causing thyroid storm. Thyroid. 2007;17(3):283.
10. Wiersinga WM, Poppe KG, Effraimidis G. Hyperthyroidism: aetiology, pathogenesis, diagnosis, management, complications, and prognosis. Lancet Diabetes Endocrinol. 2023;11(4):282-98.
11. Husebye ES, Castinetti F, Criseno S, Curigliano G, Decallonne B, Fleseriu M, et al. Endocrine-related adverse conditions in patients receiving immune checkpoint inhibition: an ESE clinical practice guideline. European journal of endocrinology. 2022;187(6):G1-g21.
12. Lafontaine N, Learoyd D, Farrel S, Wong R. Suppurative thyroiditis: Systematic review and clinical guidance. Clinical endocrinology. 2021;95(2):253-64.
13. Akamizu T, Satoh T, Isozaki O, Suzuki A, Wakino S, Iburi T, et al. Diagnostic criteria, clinical features, and incidence of thyroid storm based on nationwide surveys. Thyroid. 2012;22(7):661-79.
14. Kubota S, Nishihara E, Kudo T, Ito M, Amino N, Miyauchi A. Initial treatment with 15 mg of prednisolone daily is sufficient for most patients with subacute thyroiditis in Japan. Thyroid. 2013;23(3):269-72.
15. Ross DS, Burch HB, Cooper DS, Greenlee MC, Laurberg P, Maia AL, et al. 2016 American Thyroid Association Guidelines for Diagnosis and Management of Hyperthyroidism and Other Causes of Thyrotoxicosis. Thyroid. 2016;26(10):1343-421.
16. Benbassat CA, Olchovsky D, Tsvetov G, Shimon I. Subacute thyroiditis: clinical characteristics and treatment outcome in fifty-six consecutive patients diagnosed between 1999 and 2005. J Endocrinol Invest. 2007;30(8):631-5.
17. Fatourechi V, Aniszewski JP, Fatourechi GZ, Atkinson EJ, Jacobsen SJ. Clinical features and outcome of subacute thyroiditis in an incidence cohort: Olmsted County, Minnesota, study. J Clin Endocrinol Metab. 2003;88(5):2100-5.
