Marius Myrstad
Både aldrings- og sykdomsforandringer virker inn på eldres liv. For mange preges hverdagen av sviktende evne til å leve selvstendig. Hvilken betydning har fysisk trening når det gjelder å bevare helse, funksjonsevne og selvstendighet hos eldre?
Begrepet preventiv geriatri er lite brukt i medisinsk litteratur og en allment anerkjent definisjon mangler. Som i all forebyggende medisin er det sentralt å forebygge sykdom. Men vellykket aldring avhenger av mange faktorer, og eldres subjektive oppfatninger av hva som er vellykket aldring bør legges til grunn. God helse, funksjonsevne og uavhengighet er blant de viktigste elementene (1). Preventiv geriatri bør derfor ha som mål å forebygge svikt i fysiske og kognitive funksjoner, og å styrke evnen til å mestre forandringene som skyldes normal aldring og sykdom. Hensikten er å bevare eldres evne til å fungere selvstendig så lenge som mulig.
Vanlige norske oversettelser av frailty er skrøpelighet eller sårbarhet. Tilstanden oppfattes som et geriatrisk syndrom uavhengig av årsak, og er assosiert med økt risiko for blant annet død, funksjonssvikt og innleggelse i sykehjem. Frailty kjennetegnes av vekttap, økt trettbarhet, redusert muskelstyrke, redusert tempo, fysisk inaktivitet og kognitiv svikt (2).
Figur 1. Tider fra et 10-kilometers løp avhengig av alder (3). Trykkes med tillatelse.
Allerede fra omkring 35-årsalder ses en moderat reduksjon i fysisk yteevne på grunn av fysiologisk aldring. Fra omkring 60-årsalder skjer reduksjonen raskere, også hos spreke eldre (Figur 1 (3)). Selv om den typiske geriatriske pasienten er over 80 år, kan ”eldre” i denne sammenhengen derfor brukes om personer fra 60 år og oppover. Aldersrelatert muskelsvinn opptrer i ulik grad hos alle og har betydning for funksjonsevnen hos mange. Reservekapasiteten i de fleste organer reduseres. Aldringsprosessene foregår kontinuerlig og parallelt og kan gi svikt i både fysiske og kognitive funksjoner. Mye er fortsatt uklart når det gjelder mekanismene bak de fysiologiske aldringsprosessene og hvordan de kan påvirkes av trening. Kronisk inflammasjon ser ut til å disponere både for sykdom og utvikling av skrøpelighet hos eldre. Redusert kronisk inflammasjon ved regelmessig trening er en mulig mekanisme (4).
Mange sykdommer forekommer hyppigere med økende alder og noen er typiske ”aldersykdommer” (5). Økt levealder og økt overlevelse ved mange sykdommer, gjør at mange eldre lever lenge med kronisk sykdom. Kronisk sykdom kan forsterke den aldringsrelaterte reduksjonen i organenes reservekapasitet. Hjertesvikt og kronisk obstruktiv lungesykdom oppfattes i dag som systemsykdommer og pasienten har ofte typiske kjennetegn for sårbarhet. Også akutt sykdom påvirker mange eldres funksjonsevne. Blant eldre over 70 år som legges inn i sykehus med akutt sykdom, utskrives 30 % med redusert funksjonsevne. Dette til tross for at den akutte sykdommen ofte er banal og kan behandles rask (6).
Til sist spiller det en rolle hvordan eldre klarer å tilpasse seg alle endringene. Evne til mestring av både aldrings- og sykdomsrelaterte forandringer er lite undersøkt, men sannsynligvis viktig.
Fysisk aktivitet og trening står i en særstilling innenfor forebyggende medisin. Dette er virkemidler som er lett tilgjengelige og uten bivirkninger for de fleste. Trening skiller seg fra annen fysisk aktivitet ved at aktiviteten er ”planlagt, strukturert og gjentas, og har som mål å bedre eller vedlikeholde fysisk form” (7). Styrketrening tar sikte på økt muskelstyrke eller muskelmasse. Økt oksygenopptak og dermed bedret kondisjon, er målet for utholdenhetstrening.
Figur 2. Funksjonsevnen kan påvirkes med forebyggende tiltak.
Det er velkjent at moderat fysisk aktivitet er assosiert med redusert dødelighet og redusert forekomst av blant annet koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes, osteoporose og kreft (8). Sammenheng mellom mer systematisk trening og helse er mindre undersøkt. Vi vet ikke så mye om hvorvidt regelmessig og strukturert trening er sunnere enn moderat fysisk aktivitet.
Primærprevensjon har som mål å forebygge aldringsrelaterte sykdommer og funksjonstap som skyldes muskelsvinn og andre aldringsprosesser. Sekundærprevensjon er å forhindre tilbakefall eller nye episoder av sykdom hos eldre. Tertiærprevensjon har til hensikt å bevare eldres funksjon og å styrke eldres evne til å leve med sykdom – mestring. (Figur 2). Inndelingen fungerer også når en skal oppsummere forskning på trenings rolle på området:
Fiatarone var den første som undersøkte effekt av tidsbegrensede treningsprogrammer hos de eldste (9, 10). Siden har mange gjort lignende undersøkelser. Det ser ut til at styrketreningsprogrammer hos eldre gir økt muskelstyrke, bedret utholdenhet og balanse, men kun marginal bedring i funksjonsevne (11). Et program bestående av utholdenhets-, styrke- og balansetrening ga bedring i ganghastighet og balanse, men ikke reduksjon i antall fall (12), mens intervensjon med minst 50 timer balansetrening ser ut til å redusere fallrisiko betydelig (13). Ulike treningsprogrammer ser ut til å kunne bedre kognitive funksjoner hos friske eldre (14). I en studie ved NTNU fant man at intervalltrening med høy intensitet bedret aldersrelatert kardial dysfunksjon hos en liten gruppe eldre (15).
Longitudinelle studier har i hovedsak hatt mortalitet som endepunkt. En studie med 42 års oppfølging av 6811 bergensere, viser at assosiasjonen mellom moderat fysisk aktivitet og dødelighet er persistent gjennom hele livsløpet. Mens betydningen av røyking og høyt kolesterol avtar med økende alder, ser fysisk inaktivitet ut til å være like viktig som risikofaktor også hos de eldste (16). Også systematisk utholdenhetstrening er forbundet med redusert mortalitet: Deltagere i Vasaloppet (17) og i et mosjonsløp på skøyter i Nederland (18) hadde lavere dødelighet enn sine jevnaldrende. Blant skiløperne var dødeligheten lavest blant de som hadde deltatt flest ganger og gikk raskest. Blant skøyteløperne, derimot, fant man lavere dødelighet bare blant de som hadde deltatt uten tidtaking. Deltakerne som konkurrerte med tidtaking hadde ikke signifikant lavere dødelighet enn befolkningen ellers. Sammenheng mellom langvarig systematisk trening og eldres helse og funksjonsevne er dessverre lite studert. Men blant amerikanske maratonløperne, fant man en signifikant bedre funksjonsevne etter 23 års oppfølging sammenlignet med jevnaldrende kontrollpersoner (19). Longitudinelle studier med kognitiv svikt og demens som endepunkter har sprikende resultater og har kun undersøkt svært moderat fysisk aktivitet.
Figur 3: Illustrasjon av at trening kan påvirke både aldring, sykdom og mestring.
Både sunn fornuft og forskningsresultater tilsier at trening er bra for helsa, også hos eldre. Likevel har studier i liten grad klart å dokumentere at trening gir vesentlig bedring i eldres funksjonsevne. Dette kan skyldes at intervensjonen har vært for kort, eller treningsintensiteten for lav. Intervalltrening med høy intensitet ser ut til å være effektivt for hjertepasienter (20). Kanskje kan intervalltrening og hardere styrketrening være mer effektivt også når det gjelder typiske geriatriske endepunkter som funksjonsevne og falltendens. Dette bør prøves ut i randomiserte klinisk kontrollerte studier.
Helsepersonell er nok oftest forsiktige med å anbefale hard trening til eldre. Selv hos hjertepasienter ser trening med høy intensitet ut til å være trygt (21), og det er ikke holdepunkter for at trening er farlig for friske eldre.
Det er mangel på longitudinelle studier av sammenheng mellom langvarig trening tidligere i livet og helse i høy alder. Birkebeiner aldringsstudien startet i 2009 og har så langt inkludert om lag 550 eldre deltakere i Birkebeinerrennet. Disse skal følges opp i mange år og studien vil forhåpentligvis gi kunnskap om sammenhenger mellom trening og andre livsstilsfaktorer, og helse, aldring, mestring og funksjonsevne blant de eldste (22).
Systematisk trening kan sannsynligvis både forebygge sykdom og begrense konsekvensene av aldring. Kanskje kan trening også påvirke eldres evne til å mestre både sykdom og normal aldring (Figur 3)? Trening er et gratis og tilgjengelig virkemiddel som bør utnyttes til fulle i alle aldersgrupper. Det lønner seg å starte tidlig, men det er aldri for sent å begynne! Trening bør anbefales til både friske og syke eldre. Sannsynligvis er både styrke- og utholdenhetstrening gunstig, men treningen må tilpasses den enkeltes evner, ønsker, interesser og behov.
