Eline Birkeland.
Av Eline Birkeland, Klinisk ernæringsfysiolog, OUS Aker
Søtstoffer benyttes som erstatning for sukrose (farin) og kan deles inn i kaloriholdige og kalorifattige/-frie søtstoffer. Det undervises lite i ernæringsspesifikke temaer som for eksempel søtstoffer og andre tilsetningsstoffer. Temaet opptar likevel mange behandlere både yrkesmessig og personlig, og det er en fordel å vite litt om dette når man får spørsmål fra diabetespasienter, overvektspasienter eller pasienter generelt. Det er mange misforståelser rundt de forskjellige søtstoffene og vanskelig å finne ryddig og objektiv informasjon om dem.
Sukkeralkoholene isomalt, laktitol, maltitol, mannitol, sorbitol og xylitol har omtrent samme søtningsgrad som sukrose. I motsetning til sukrose som gir 4 kcal per g, gir sukkeralkoholene kun 2,5 kcal per g. Med hensyn til kalorier vil dette i praksis bety at en hel eske pastiller søtet med sukkeralkoholer tilsvarer i overkant av en halv eske sukkerholdige pastiller. Små mengder av denne typen søtstoff vil ikke gi blodsukkerstigning av betydning. Et høyt inntak av sukkeralkoholer kan imidlertid gi løs mage og enkelte opplever mageknip og luftplager, selv etter inntak av moderate mengder. Som søtstoffer fremstilles de industrielt, men finnes i naturen og defineres derfor som naturlige søtstoffer. Sukkeralkoholene er ikke godkjent for bruk i drikke og ville heller ikke vært gunstig med tanke på nødvendig tilsatt mengde og den lakserende effekten.
Figur 1: Inndeling av søtstoffer.
Fruktose finnes naturlig i varierende mengder, særlig i frukt og bær, men også noe i grønnsaker og korn. Dersom man kjemisk spalter sukrose, får man like mengder glukose og fruktose. Ettersom frukt er sunt, er det mange som tror at fruktose også er direkte sunt. Imidlertid er det slik at fruktose gir like mange kalorier som sukrose og glukose per gram. Disse kaloriene er dessverre også ”tomme kalorier” ettersom fruktose i seg selv ikke bidrar med nyttige næringsstoffer. Fordi fruktose er 30-50 % søtere enn sukrose, kan man imidlertid bruke mindre mengder og få færre kalorier enn om man benytter sukrose. Dette gjelder ikke dersom man varmer det opp. Da tapes den ekstra søtningseffekten, og man må bruke like mye fruktose som sukrose. En viktig fordel for pasienter med diabetes er at fruktose gir lavere blodsukkerstigning enn sukrose1. Likevel bør man begrense bruken. Enkelte funn kan tyde på en negativ innvirkning på blodlipider, som videre kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer1,2,3. En øvre grense på 3 ss per dag er foreslått.
Med få unntak har de kalorifattige/-frie søtstoffene en søtningsgrad som er 25-600 ganger sterkere enn sukrose. De kalles derfor også intense søtstoffer og trengs kun i små mengder for å gi søtsmak. Ettersom de ikke finnes i naturen, defineres de også som kunstige søtstoffer. De ser ikke ut til å gi blodsukkerstigning eller økt karies.
Erythritol er også et kalorifritt og tannvennlig søtstoff, men skiller seg fra de andre kalorifrie søtstoffene på de fleste øvrige områder. Det finnes naturlig i matvarer som f. eks frukt og sopp, og fordi det har 30 % lavere søtningsgrad enn sukker, regnes det heller ikke blant de intense søtstoffene. I tillegg er det et sukkeralkohol, som til forskjell fra de andre sukkeralkoholene ikke gir hverken kalorier, blodsukkerstigning eller lakserende effekt ved normalt inntak. Erythritol er for mange bedre kjent som bordsøtningsmiddelet Sukrin.
Figur 2: Tilsetningsstoffer.
Alle søtstoffene, bortsett fra fruktose betegnes som tilsetningsstoffer.
Ettersom Norge har et EØS-harmonisert regelverk, er alle godkjente tilsetningsstoffer først risikovurdert av European Food Safety Authority (EFSA). Med utgangspunkt i forskningsresultater, beregnes akseptabelt daglig inntak (ADI) for hvert enkelt stoff. ADI er den mengden et menneske skal kunne innta daglig et helt liv uten å risikere helseskader. Det er lagt inn stor sikkerhetsmargin i ADI-verdiene. Når det gjelder sukkeralkoholene, er bruken forbundet med så liten risiko at det ikke er etablert noen ADI.
Hvorvidt bruk av søtstoffer er trygt eller ikke blir likevel hyppig diskutert. Spesielt aspartam er blitt undersøkt på kryss og tvers, både med vitenskapelige og mindre seriøse metoder. SNT-rapporten fra 1998 viste at en voksen med diabetes i gjennomsnitt inntok 4,1 mg aspartam per kg kroppsvekt per dag5. Dette utgjør kun en tiendedel av ADI, til tross for at personer med diabetes regnes som høykonsumenter av kunstige søtstoffer.
EFSA publiserte risikovurderinger av aspartam i 2002, 2006 og 20096,7,8. Alle eldre og nye vitenskapelige undersøkelser ble saumfart. All tilgjengelig informasjon om potensielle effekter av aspartam på for eksempel hjernefunksjon, kreft og DNA ble gjennomgått og vurdert. I rapporten som ble publisert i 2010, konkluderte ekspertgruppen med at det fremdeles ikke er påvist ny dokumentasjon som gir grunnlag for å endre på konklusjonen om at aspartam er trygt å bruke9. I ettertid er ytterligere to nye studier blitt vurdert av EFSA i samarbeid med Frankrikes Agency for Food, Environment and Occupational Health Safety10,11. Heller ikke disse ga grunnlag for å revidere sikkerhetsvurderingen av aspartam da. EFSA fortsetter fortløpende arbeidet med å gjennomgå ny vitenskapelig litteratur om aspartam som antyder potensiell risiko for helsen.
Kun få personer oppga i 1998 inntak av cyklamat i mengder som såvidt overskred ADI. Disse hadde et spesielt høyt forbruk av bordsøtningsmiddel i te og kaffe5.
Planten Stevia Rebaudiana Bertoni. Hentet fra Wikipedia.
Steviosid er uttrekk av planten Stevia Rebaudiana Bertoni og er opptil 300 ganger søtere enn sukrose. Det tåler oppvarming og bidrar hverken med kalorier, blodsukkerstigning eller tannskader. Dette uttrekket har vært brukt som søtstoff i andre deler av verden i flere år. Ettersom steviosid betegnes som et tilsetningsstoff, må det imidlertid godkjennes av EU før det kan klareres av EØS for salg og bruk i matvarer i Norge. Selv om steviosid nylig ble godkjent i EU, er alle søknader om salg av matvarer søtet med steviosid blitt avslått. Årsaken er at det var søkt om bruk av så store mengder tilsatt steviosid at inntak av matvaren ville kunne medføre overskridelse av ADI.
Steviosid har etter hvert fått svært mange tilhengere som venter på at søtstoffet skal bli tilgjengelig i butikker i Norge og ikke bare fra nettbutikk. Enkelte oppgir som en avgjørende fordel at dette søtstoffet ikke bare defineres som naturlig, men dessuten lages av uttrekk fra selve planten. Fruktose og xylitol som også finnes i naturen, blir til sammenligning fremstilt kjemisk av kostnadsmessige årsaker. Stevia/steviosid omtales i media som ”det sunne sukkeret”, en betegnelse som tidligere er brukt om fruktose. Et faktum som er mindre kjent blant mange steviatilhengere er at bordsøtningsmiddelet steviosid gjennomgår omfattende kjemiske prosesser med rensing, bleking og krystallisering på veien fra plante til salgsprodukt, og man kan spørre seg hvor naturlig sluttproduktet egentlig er. For mange vil det også komme som et sjokk at dette søtstoffet i likhet med de andre tilsetningsstoffene har fått sitt eget E-nummer: E960. Slutningen om at naturlig alltid er sunt, mens kunstig alltid er helseskadelig, blir uansett noe enkel å trekke.
En anbefaling som neppe vil endre seg med det første, er å velge vann som tørstedrikk. Skal man likevel først drikke brus eller saft, anbefales det å velge variantene med kunstig søtstoff fremfor de sukkerholdige9. Unntaket er barn under 3 år som ikke skal gis kunstig søtstoff i det hele tatt. Småbarn inntar større mengde mat og drikke i forhold til kroppsvekten enn voksne, og det er ikke utarbeidet egen ADI for denne aldersgruppen. Disse rådene fra Helsedirektoratet er utarbeidet i kjølvannet av en risikovurdering utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)12. Når det gjelder tannhelse, har både sukkerholdig og kunstig søtet drikke lav pH og vil kunne bidra med erosjonsskader på tennene. Sukkerholdig drikke vil i tillegg bidra med karies på grunn av sukkeret.
Sukrose bidrar med kalorier uten å tilføre næringsstoffer som kroppen trenger. Mange studier opp gjennom årene har vist at overvekt utgjør en økt helserisiko, både når det gjelder utvikling av type 2 diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer13,14,15,16,17,18,19,20. Enkelte mistenker at inntak av kunstige søtstoffer øker søtsug og sultfølelse, og kan utløse overdreven småspising og overvekt. Så langt finnes det lite god dokumentasjon for at kunstig søtstoff gir slik effekt21,22. Dersom man likevel opplever denne effekten, er det bedre å velge vann fremfor sukkerbrus. Raben A. et al. fant i en studie at overvektige oppnådde vektreduksjon ved å bytte fra sukkerholdig til kunstig søtet drikke23.
Det etter hvert økende utvalget av søtstoffer gjør det lettere både for personer med diabetes og folk flest å redusere inntaket av sukker. For de som har diabetes er det svært beleilig at disse stoffene gir liten eller ingen blodsukkerstigning. For hele befolkningen generelt er det først og fremst viktig å moderere inntaket av sukker som ett ledd i forebyggingen av den økende forekomsten av overvekt24. Tiden kan også være inne for å fremme større aksept for at hverdagsmat får lov til å smake som hverdagsmat, og at livskvalitet ikke står og faller på hyppig inntak av mat og drikke som smaker søtt. Den siste rapporten om utvikling i norsk kosthold publisert i 2011 viser bl.a. at nordmenn bruker mer penger på sukkervarer og leskedrikker enn på matvaregrupper som frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter, egg og fisk25.
* Akseptabelt daglig inntak
** Statens næringsmiddeltilsyn
Referanser
