Denne oversikten redegjør for at Norge er i den gunstige situasjon at aminoglykosider fortsatt kan anbefales for empirisk behandling av sepsis. Effekten av aminoglykosider er størst ved alvorlig sepsis (1). Toksisitet krever aktsomhet ved bruk. Med dette menes begrenset behandlingsvarighet, dosering én gang i døgnet og hyppige, korrekt utførte serumkonsentrasjonsmålinger.

Kronisk nyresykdom har tradisjonelt vært sett på som en sjelden, sykehus-basert sykdom der legene konsentrerte seg om å gi livsforlengende behandling i form av dialyse og transplantasjon. Typisk behandlet man unge til middelaldrende pasienter med glomerulonefritt, men utover på 1970-tallet fikk også pasienter med diabetes type 1 med nyresvikt tilbud om behandling. Fra 1980 har antall pasienter økt kraftig (ca. 10 % økning hvert år de siste 30 år). Dette skyldes i all hovedsak at man har utvidet indikasjonsområdet for dialysebehandling ved å ta flere eldre pasienter i behandling og at antallet nyrepasienter har økt pga. livsstilsrelaterte nyresykdommer slik som diabetes type 2, hypertensjon og generell hjerte-kar sykdom. I denne artikkelen omtales viktige definisjoner og anbefalinger for håndtering av pasienter med kronisk nyresykdom.

Inntak av store mengder rødt kjøtt er vist å øke risikoen for kardiovaskulære sykdommer. Rødt kjøtt blir ofte tilberedt ved steking i smør eller i umettede fettsyrer. Ved stekingen dannes oksidasjonsprodukter eller delvis hydrogenerte oljer, trans-fettsyrer. Dette kan muligens forklare økt helserisiko ved stort inntak av rødt kjøtt.

Siden de tre direkte perorale antikoagulasjonsmidlene dabigatran (Pradaxa®), rivaroksaban (Xarelto®) og apiksaban (Eliquis®) fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2012, har bruken av disse medikamentene økt raskt. Gjennom denne artikkelen ønsker vi å bidra med nødvendig basiskunnskap og gi gode råd for å sikre forsvarlig behandling.